Acts 23
1 And Paul looking earnestly upon the council, said: Brethren! I have ordered my life in all good conscience before God to this day.
Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
2 And the high-priest, Ananias, commanded those who stood by him to smite him on the mouth.
Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
3 Then Paul said to him, God will smite thee, thou whited wall! Art thou then sitting to judge me according to the law, and dost thou command me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
4 And they that stood by said, Dost thou revile God's high-priest?
De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5 Then said Paul, I knew not, brethren, that he was high-priest; for it is written, “Thou shalt not speak evil of a ruler of thy people.”
Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
6 But Paul, perceiving one part to be Sadducees, and the other Pharisees, cried aloud in the council, Brethren! I am a Pharisee, the son of Pharisees; for the hope of the resurrection of the dead I am now tried.
Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
7 And when he had said this, there arose a dissension between the Pharisees and the Sadducees; and the multitude was divided.
Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
8 For the Sadducees say that there is no resurrection, and no angel or spirit; but the Pharisees affirm both.
For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
9 And there arose a great clamor; and scribes of the party of the Pharisees arose, and contended, saying, We find nothing amiss in this man; but if a spirit hath spoken to him or an angel—
Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
10 And a great dissension arising, the chief captain, fearing that Paul would be torn in pieces by them, ordered the soldiers to go down and take him by force from among them, and bring him into the castle.
Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
11 And the night following, the Lord stood by him, and said, Be of good courage; for as thou hast borne witness concerning me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
12 And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 And there were more than forty who took this oath together.
Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
14 And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
15 Now therefore do ye with the council give notice to the chief captain, that he bring him down to you, as though ye were about to examine his case more thoroughly; and we are ready to kill him before he cometh near you.
nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
16 But Paul's sister's son hearing of the plot went, and entering the castle, told Paul.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
17 Then Paul called one of the centurions to him, and said, Take this young man to the chief captain; for he hath something to tell him.
Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
18 So he took him and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me to him, and asked me to bring this young man to thee, as he hath something to say to thee.
Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
19 Then the chief captain took him by the hand and went aside privately, and asked him, What is it that thou hast to tell me?
Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
20 And he said, The Jews have agreed to ask thee to bring down Paul tomorrow into the council, as though thou wert about to inquire more thoroughly concerning him.
Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
21 But do not thou yield to them; for there lie in wait for him more than forty men of them, who have bound themselves with an oath neither to eat nor drink till they have killed him; and they are now ready, looking for the promise from thee.
du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
22 The chief captain then dismissed the young man with the charge, Tell no one that thou hast disclosed these things to me.
Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
23 And he called to him two of the centurions, saying, Make ready two hundred soldiers to go to Caesarea, and seventy horsemen, and two hundred spearmen, at the third hour of the night;
Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
24 and provide beasts, whereon they may set Paul, and carry him safe to Felix the governor.
Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
25 And he wrote a letter after this manner:
Og han skrev et brev med dette innhold:
26 Claudius Lysias to the moss excellent governor Felix, greeting.
Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
27 This man was taken by the Jews, and was about to be killed by them; but I came upon them with the soldiery, and rescued him, having learned that he was a Roman.
Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
28 And wishing to know the crime of which they accused him, I brought him down to their council;
og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
29 but I found him to be accused only on account of questions of their law, and to have nothing laid to his charge deserving death or bonds.
Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
30 And having been informed of a plot against the man, I sent him at once to thee, and directed his accusers also to bring their charges against him before thee.
Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
31 Then the soldiers, as was commanded them, took Paul, and brought him by night to Antipatris.
Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
32 But on the morrow they left the horsemen to go on with him, and returned to the castle.
og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
33 And they, when they had come to Caesarea, and delivered the letter to the governor, presented Paul also before him.
De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
34 And having read the letter, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
35 he said, I will hear thee fully, when thy accusers also have arrived. And he ordered him to be kept in Herod's palace.
Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
