Acts 21
1 And it came to pass, after we had torn ourselves from them, and had put to sea, that we came with a straight course to Cos, and the day following to Rhodes, and from thence to Patara.
Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
2 And finding a ship crossing over to Phenicia, we went aboard, and put to sea.
Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
3 And having come in sight of Cyprus, we passed it on the left, and sailed to Syria, and landed at Tyre; for there the ship was to unlade her cargo.
Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
4 And having found out the disciples, we remained there seven days; and they told Paul, through the Spirit, not to go up to Jerusalem.
Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
5 And when we had completed the days, we departed, and went our way, they all accompanying us, with wives and children, till we were out of the city; and having kneeled down on the shore and prayed,
Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
6 we took leave of each other, and went on board the ship; and they returned home.
så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
7 But we, finishing our voyage, came down from Tyre to Ptolemais; and having embraced the brethren, remained with them one day.
Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
8 And on the morrow we departed, and came to Caesarea; and entering the house of Philip the evangelist, who was one of the seven, we stayed with him.
Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
9 And this man had four daughters, virgins, who prophesied.
Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 And while we were staying some days longer, there came down from Judaea a certain prophet, named Agabus;
Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
11 and coming to us, he took off Paul's girdle, and bound his own feet and hands, and said, Thus saith the Holy Spirit: So will the Jews at Jerusalem bind the man that owneth this girdle, and will deliver him into the hands of the gentiles.
han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
12 But when we heard this, both we, and they of that place, besought him not to go to Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
13 Then answered Paul, What mean ye that ye weep, and break my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
14 And when he would not be persuaded, we ceased; saying, The Lord's will be done.
Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15 And after those days we got ready our baggage, and went up to Jerusalem.
Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
16 There went with us also some of the disciples of Caesarea, bringing us to one Mnason, a Cyprian, an old disciple, with whom we should lodge.
og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
17 And when we arrived at Jerusalem, the brethren received us gladly.
Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 And the day following Paul went in with us to James; and all the elders were present.
Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19 And having embraced them, he recounted particularly what things God had wrought among the gentiles through his ministry.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
20 And they on hearing it glorified God; and said to him, Thou seest, brother, how many thousands of believers there are among the Jews, and they are all zealots for the Law.
Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
21 But they have been informed concerning thee, that thou teachest all the Jews who are among the gentiles to forsake Moses, telling them not to circumcise their children, nor to walk after the customs.
men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
22 What then is to be done? The multitude will necessarily come together; for they will hear that thou hast come.
Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
23 Do this therefore that we advise thee. We have four men who have a vow on them.
Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
24 These take, and purify thyself with them, and pay the expenses for them, that they may shave their heads; and all will know that those things of which they have been informed concerning thee are nothing, but that thou thyself also walkest in observance of the Law.
slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
25 But concerning the gentile believers, we have written to them and decided that they should observe no such thing, save only to abstain from things offered to idols, and from blood, and from what hath been strangled, and from fornication.
Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
26 Then Paul took the men, and the next day having purified himself with them, entered the temple, announcing the completion of the days of the purification, until the offering was made for every one of them.
Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
27 And when the seven days were almost ended, the Jews from Asia, having seen him in the temple, stirred up the whole multitude, and laid hands on him,
Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
28 crying out, Men of Israel, help! This is the man that teacheth every one everywhere against the people, and the Law, and this place; and besides he even brought Greeks into the temple, and hath polluted this holy place.
og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
29 For they had before seen with him in the city Trophimus, the Ephesian, whom they supposed that Paul had brought into the temple.
For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 And the whole city was in motion, and the people ran together; and they laid hold of Paul and dragged him out of the temple; and forthwith the doors were shut.
Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
31 And while they were endeavoring to kill him, tidings came up to the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar;
Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
32 who immediately took soldiers and centurions, and ran down to them. And seeing the chief captain and the soldiers, they left off beating Paul.
Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
33 Then the chief captain came near and laid hold of him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
34 And some cried one thing, and some another, among the multitude. And not being able to gain certain knowledge on account of the uproar, he ordered him to be carried into the castle.
Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
35 And when he reached the stairs, he was obliged to be borne by the soldiers, on account of the violence of the crowd;
Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
36 for the multitude of the people were following, crying out, Away with him!
for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
37 And as he was about to be led into the castle, Paul saith to the chief captain, May I speak to thee? And he said, Canst thou speak Greek?
Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
38 Art thou not then the Egyptian, who before these days made an insurrection, and led out into the wilderness those four thousand men of the assassins?
Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
39 But Paul said, I am a Jew of Tarsus, a citizen of no mean city of Cilicia; and I beseech thee, suffer me to speak to the people.
Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
40 And when he had given him leave, Paul stood on the stairs, and beckoned with his hand to the people, and there was a great silence; and he spoke to them in the Hebrew tongue, saying,
Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
