Acts 20
1 And after the tumult had ceased, Paul called to him the disciples, and having embraced them departed to go into Macedonia.
Da alt var blitt rolig i Efesos, kalte Paulus sammen disiplene og oppmuntret dem. Så tok han avskjed og begynte reisen over til Makedonia.
2 And when he had gone through those regions, and had given them much exhortation, he came into Greece.
Der dro han fra sted til sted og oppmuntret de troende. Da han kom fram til Hellas,
3 And when he had stayed three months, a plot having been laid for him by the Jews as he was about to sail for Syria, he resolved to return through Macedonia.
stanset han i tre måneder. Han sto klar til å seile videre til Syria da han fikk greie på at noen jøder la planer om å drepe ham. Han forandret derfor reiseruten og dro tilbake gjennom Makedonia.
4 And there accompanied him as far as Asia, Sopater, son of Pyrrhus, a Beroean; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus, and Gaius of Derbe, and Timothy; and of Asia, Tychicus and Trophimus.
En gruppe menn skulle reise med ham til Syria og videre til Jerusalem. Det var Sopatros, som var sønn av Pyrrus fra Berøa, Aristark og Sekundus fra Tessaloniki, Gaius fra Derbe, Timoteus samt Tykikus og Trofimus fra provinsen Asia.
5 These having gone forward waited for us at Troas.
Han lot disse seile i forveien over til Troas og ba dem vente på oss der.
6 But we set sail from Philippi, after the days of unleavened bread, and came to them at Troas in five days, where we abode seven days.
Etter påskehøytiden gikk vi andre ombord på et skip i Filippi, og fem dager seinere møtte vi dem i Troas, der vi stanset en uke.
7 And on the first day of the week, when we had assembled to break bread, Paul discoursed to them, being about to depart on the morrow, and continued the discourse until midnight.
På søndagen, da vi hadde samlet oss for sammen å bryte brødet, talte Paulus til de troende. Etter som han skulle reise fra Troas neste dag, holdt han på helt til midnatt.
8 And there were many lamps in the upper room where we had assembled.
Rommet i øvre etasjen der vi var samlet, var opplyst av mange oljelamper.
9 And there sat on the window a certain young man named Eutychus, having fallen into a deep sleep; and as Paul was discoursing at great length, he sank down with sleep, and fell from thee third story, and was taken up dead.
En ung mann som het Eutykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, gikk det ikke bedre til enn at han sovnet og falt ned fra tredje etasjen og døde.
10 But Paul went down and fell on him, and having embraced him, said, Make no lamentations; for his life is in him.
Paulus sprang da ned, la seg over ham og tok ham i armene sine og sa:”Ikke vær redd, han lever!”
11 And having gone up again, and broken the bread and eaten, he talked a long while even till break of day, and so departed.
Så gikk alle opp igjen og brøt brødet og spiste sammen. Etterpå fortsatte Paulus å tale ytterligere en stund, ja, det rakk faktisk å bli morgen før han til slutt forlot dem.
12 And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
Den unge mannen som hadde falt ut av vinduet, ble ført hjem i beste velgående, noe som selvfølgelig var til stor lettelse for alle.
13 We however, going forward to the ship, put to sea for Assos, intending to take in Paul from that place; for so he had appointed, intending himself to go on foot.
Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt.
14 And when he met us at Assos, we took him on board, and came to Mitylene;
Da vi etter en tid møtte han i Assos, tok vi ham ombord og seilte ned til Mitylene.
15 and sailing thence, we came the following day over against Chios. And the next day we arrived at Samos; and having tarried at Trogyllium, we came the next day to Miletus.
Videre passerte vi øya Kios neste dag. Dagen etter la vi til ved øya Samos og nådde en dag seinere fram til byen Milet.
16 For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not be detained in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.
Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia, etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.
17 And from Miletus he sent to Ephesus, and called the elders of the church.
18 And when they had come to him, he said to them: Ye yourselves know, from the first day that I came into Asia, after what manner I have been with you the whole time,
Da de hadde møtt opp, sa han:”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia.
19 serving the Lord with all humility, and with tears, and trials which befell me by the plots of the Jews;
Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg.
20 how I kept back nothing that was profitable, but have made it known to you, and have taught you publicly, and from house to house;
Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene.
21 testifying to both Jews and Greeks repentance toward God, and faith in our Lord Jesus.
Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.
22 And now behold, I go, bound in my spirit, to Jerusalem, not knowing the things that will befall me there;
Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der.
23 save that the Holy Spirit witnesseth to me in every city, saying that bonds and afflictions await me.
Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg.
24 But I count life of no value to me, so that I may finish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the glad tidings of the grace of God.
Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.
25 And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, will see my face no more.
Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk.
26 Wherefore I testify to you this day, that I am pure from the blood of all men;
Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt.
27 for I have not shunned to declare to you the whole counsel of God.
Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.
28 Take heed therefore to yourselves, and to all the flock over which the Holy Spirit made you overseers, to feed the church of the Lord, which he purchased with his own blood.
Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod.
29 For I know this, that after my departure grievous wolves will enter in among you, not sparing the flock.
Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken.
30 And from among yourselves will men arise speaking perverse things, to draw away the disciples after them.
Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene.
31 Therefore be watchful, and remember that for the space of three years, night and day, I ceased not to warn every one with tears.
Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.
32 And now I commend you to God, and to the word of his grace, who is able to build you up, and to give you an inheritance among all the sanctified.
Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.
33 I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.
Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere.
34 Ye yourselves know, that these hands ministered to my necessities, and to those that were with me.
Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere.
35 In all ways I showed you that so laboring ye ought to support the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, that he himself said, It is more blessed to give than to receive.
Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa:’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’”
36 And having thus spoken, he kneeled down, and prayed with them all.
Da Paulus avsluttet talen, falt han på kne og ba.
37 And they all wept sorely, and fell on Paul's neck, and kissed him;
Mennene begynte å gråte høyt og omfavnet og kysset ham.
38 sorrowing most of all for the word which he had spoken, that they were to see his face no more. And they accompanied him to the ship.
Det som bedrøvet dem aller mest, var at han sa at de aldri mer ville se hverandre her i livet. Til slutt fulgte alle ham ned til skipet.
