Acts 15
1 And there came down certain men from Judaea, and taught the brethren, Unless ye are circumcised after the custom of Moses, ye cannot be saved.
Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
2 But when Paul and Barnabas had had no small dissension and debate with them, they determined that Paul and Barnabas, and certain others of them, should go up to Jerusalem to the apostles and elders about this question.
Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
3 They therefore, having been sent forward by the church, passed through Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the gentiles; and they caused great joy to all the brethren.
Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
4 And having come to Jerusalem, they were welcomed by the church, and by the apostles and elders, and they related what great things God had wrought with them.
Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
5 But there rose up certain believers of the sect of the Pharisees, saying, It is necessary to circumcise them, and to command them to keep the law of Moses.
Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
6 And the apostles and the elders came together to consider this matter.
Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
7 And after much debate, Peter rose up and said to them, Brethren, ye know that a long time ago God made choice among you, that by my mouth the gentiles should hear the word of the glad tidings, and believe.
Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
8 And God, who knoweth the heart, bore them witness, giving them the Holy Spirit, as he gave it to us;
Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
9 and made no difference between us and them, having purified their hearts by faith.
og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
10 Now therefore why do ye provoke the anger of God, by putting a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
11 But we believe that we shall be saved through the grace of the Lord Jesus, in the same manner as they.
Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
12 And all the multitude became silent, and listened to Barnabas and Paul, while they related what great signs and wonders God had wrought among the gentiles by them.
Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
13 And after they had done speaking, James answered, saying, Brethren, hearken to me.
Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
14 Simeon hath related how God first visited the gentiles, to take out of them a people for his name.
Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
15 And with this agree the words of the Prophets, as it is written:
Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
16 “After this I will return, and will rebuild the tabernacle of David which hath fallen; and I will rebuild its ruins, and will set it up;
Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
17 that the rest of men may seek after the Lord, and all the gentiles, who have been called by my name, saith the Lord, who doeth these things,
forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
som er kjent av ham fra evighet av. (aiōn g165)
19 Wherefore my judgment is, that we should not trouble those who from among the gentiles are turning to God;
Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
20 but that we should write to them by letter to abstain from pollutions of idols, and from fornication, and from that which hath been strangled, and from blood.
men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
21 For Moses from the times of old hath had in every city those who preach him, being read in the synagogues every sabbath.
For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
22 Then it was decided by the apostles and the elders, with the whole church, to choose men from among themselves, and send them to Antioch, with Paul and Barnabas, namely, Judas called Barsabbas, and Silas, leading men among the brethren.
Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
23 And they wrote by them, “The apostles, and the elders, and the brethren, to the brethren who are from the gentiles in Antioch and Syria and Cilicia, greeting.
og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
24 Whereas we have heard, that some who went out from us have troubled you with words, subverting your souls, to whom we gave no command;
Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
25 it seemed good to us, having become of one mind, to choose men and send them to you, with our beloved Barnabas and Paul,
så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
26 men who have hazarded their lives for the name of our Lord Jesus Christ.
menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
27 We have sent therefore Judas and Silas, who will themselves tell you the same things by word of mouth.
Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
28 For it seemed good to the Holy Spirit and to us, to lay upon you no further burden except these necessary things:
For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
29 to abstain from meats offered to idols, and from blood, and from things strangled, and from fornication; from which if ye keep yourselves, ye will do well. Farewell.”
at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
30 They therefore being sent away came to Antioch; and when they had gathered the multitude together, they delivered the letter.
Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
31 And when they had read it, they rejoiced over the encouragement.
Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
32 And Judas and Silas, who were themselves prophets, exhorted the brethren with many words and confirmed them.
Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
33 And when they had remained some time, they were dismissed with peace from the brethren to those who sent them.
og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
Silas fant det best å bli der.
35 But Paul and Barnabas continued in Antioch, teaching and publishing, with many others also, the glad tidings of the word of the Lord.
Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
36 And some days after, Paul said to Barnabas, Let us go again and visit the brethren in every city where we have preached the word of the Lord, and see how they are.
Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
37 And Barnabas determined to take with them John, called Mark.
Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
38 But Paul did not think it proper to take with them a man who had left them in Pamphylia, and went not with them to the work.
men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
39 And there arose a sharp contention, so that they parted from each other, and Barnabas took Mark and sailed to Cyprus.
Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
40 And Paul chose Silas and went forth, having been commended by the brethren to the grace of the Lord.
men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
41 And he went through Syria and Cilicia, confirming the churches.
Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
