Acts 14
1 And it came to pass in Iconium, that they went together into the synagogue of the Jews, and so spoke that a great multitude both of Jews and Greeks believed.
I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
2 But the Jews that disbelieved stirred up and embittered the minds of the gentiles against the brethren.
Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
3 They abode therefore a long time there, speaking boldly in reliance on the Lord, who gave testimony to the word of his grace, granting signs and wonders to be wrought by their a hands.
De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
4 But the multitude of the city was divided; and some held with the Jews, and some with the apostles.
Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 And when a movement was made both of the gentiles, and the Jews with their rulers, to abuse and stone them,
Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
6 they became aware of it, and fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the neighboring country;
og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
7 and they were publishing the glad tidings there.
og forkynte evangeliet der.
8 And at Lystra there sat a certain man who had not the use of his feet, a cripple from his birth, who never had walked.
Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
9 This man heard Paul speaking; who looking steadily at him, and perceiving that he had faith to be healed,
Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
10 said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped up and walked.
Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
11 And the multitudes, seeing what Paul had done, lifted up their voices, saying, in the language of Lycaonia, The gods have come down to us in the likeness of men.
Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
12 And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13 Then the priest of Jupiter, that was in front of the city, brought oxen and garlands to the gates, and would have offered sacrifice with the multitudes.
Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
14 But the apostles, Barnabas and Paul, when they heard of it, rent their garments, and rushed forth to the multitude, crying out
Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
15 and saying, Men, why do ye these things? We also are men of like nature with you, bringing to you glad tidings, that ye may turn from these vanities to the living God, who made heaven and earth and sea, and all things that are therein;
og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
16 who in the ages past suffered all the nations to walk in their own ways;
han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
17 although he left not himself without witness, in that he did good, giving you rain from heaven and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.
enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
18 And with these words, they hardly restrained the multitudes from sacrificing to them.
Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
19 But there came thither Jews from Antioch and Iconium; who, having persuaded the multitudes, and stoned Paul, dragged him out of the city, supposing him to be dead.
Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
20 But the disciples having gathered around him, he rose up, and came into the city. And the next day he departed with Barnabas to Derbe.
men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
21 And when they had published the glad tidings to that city, and had made many disciples, they went back to Lystra, and to Iconium, and to Antioch;
Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 confirming the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and saying that it is through many afflictions that we mast enter into the kingdom of God.
idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
23 And having appointed for them elders in every church, they prayed with fasting, and commended them to the Lord, in whom they believed.
Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
24 And having gone through Pisidia, they came to Pamphylia;
Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
25 and when they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia,
og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
26 and thence set sail for Antioch, whence they had been commended to the grace of God, for the work which they had accomplished.
og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
27 And when they had arrived and had gathered the church together, they related what great things God had wrought with them, and that he had opened a door of faith to the gentiles.
Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 And they abode no little time with the disciples.
Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.
