2 Corinthians 8
1 Moreover, brethren, we make known to you the grace of God which hath been bestowed in the churches of Macedonia;
Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,
2 that under a great trial of distress the abundance of their joy and their deep poverty increased the riches of their liberality;
at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.
3 for according to their power, I bear witness, and beyond their power, they gave of their own accord,
For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,
4 begging of us with much entreaty the favor of sharing in the ministration to the saints;
so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;
5 and this, not as we expected, but they gave themselves first to the Lord and to us by the will of God;
og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,
6 so that we urged Titus, that, as he had already made a beginning, so he would also finish among you this bounty also.
so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.
7 But as ye abound in every thing, in faith, and utterance, and knowledge, and all earnestness, and in your love to us, see that ye abound in this exercise of liberality also.
Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!
8 I speak not by way of command, but by reason of the earnestness of others, and to prove the genuineness of your love.
Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.
9 For ye know the grace of our Lord Jesus Christ, that though he was rich, yet for your sakes he became poor, that ye through his poverty might be rich.
For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.
10 And I only give an opinion in this matter. For this is expedient for you, who began before others, not only to do, but also to be willing, a year ago.
Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.
11 Now therefore perform the doing of it, that as there was a readiness to will, so there may be a performance also out of that which ye have.
Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.
12 For if there be first the willing mind, it is accepted according to what a man hath, not according to what he hath not.
For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.
13 For it is not that others may be eased, and you burdened,
For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:
14 but to make an equality; at the present season your abundance meeting their deficiency, that their abundance may at another time meet your deficiency; that there may be equality;
dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,
15 as it is written: “He that gathered much, had nothing over; and he that gathered little, had no lack.”
som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»
16 But thanks be to God, who put the same earnest care for you into the heart of Titus;
Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!
17 for he accepted indeed the exhortation; but being very earnest, he went of his own accord to you.
for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.
18 And we have sent with him the brother, whose praise in the gospel is throughout all the churches;
Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,
19 and not that only, but who was also appointed by the churches as our fellow-traveler in the matter of this bounty, which is administered by us to the honor of the Lord himself, and of our ready mind;
ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,
20 since we are careful of this, that no one should blame us in our management of this abundant liberality;
då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,
21 for we take forethought for what is honorable, not only in the sight of the Lord, but also in the sight of men.
og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.
22 And we have sent with them our brother, whom we have often in many things proved to be zealous, but now much more zealous through the great confidence which he hath in you.
Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.
23 As to Titus, he is my partner and fellow-laborer for you; as to our brethren, they are messengers of the churches, the glory of Christ.
Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.
24 Display to them, therefore, before the churches, the proof of your love, and of what we have boasted on your behalf.
Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!
