1 Corinthians 13

1 Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not love, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.

Um eg talar med menneskjetungor og engletungor, men hev ikkje kjærleik, då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølla.

2 And though I have the gift of prophecy, and understand all mysteries and all knowledge, and though I have all faith, so as to remove mountains, and have not love, I am nothing.

Og um eg hev profetgåva og kjenner alle løyndomar og all kunnskap, og um eg hev all tru, so at eg kann flytja fjell, men hev ikkje kjærleik, då er eg ingen ting.

3 And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give up my body that I may be burned, and have not love, it profiteth me nothing.

Og um eg gjev til føda for fatige alt det eg eig, og um eg gjev min likam til å verta brend, men hev ikkje kjærleik, då gagnar det meg ingen ting.

4 Love suffereth long, is kind; love envieth not; love vaunteth not herself, is not puffed up,

Kjærleiken er langmodig, er velviljug; kjærleiken ovundast ikkje; kjærleiken briskar seg ikkje, blæs seg ikkje upp;

5 doth not behave herself unseemly, seeketh not her own, is not easily provoked, maketh no account of an injury,

han gjer inkje usømelegt, søkjer ikkje sitt eige, illskast ikkje, gøymer ikkje på det vonde;

6 rejoiceth not at iniquity, but rejoiceth in the truth,

han gled seg ikkje ved urettferd, men gled seg ved sanning.

7 beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.

Alt lid han, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.

8 Love never faileth; but whether there are prophesyings, they will come to an end; whether tongues, they will cease; whether knowledge, it will be done away.

Kjærleiken fell aldri burt; men anten det er profetgåvor, so skal dei få ende, eller tungor, so skal dei tagna, eller kunnskap, so skal han få ende.

9 For we know in part, and we prophesy in part;

For me skynar i stykkjevis og talar profetisk i stykkjevis;

10 but when that which is perfect is come, that which is in part will be done away.

men når det fullkomne kjem, då skal det som er i stykkjevis, få ende.

11 When I was a child, I spoke as a child, I had the feelings of a child, I thought as a child; since I have become a man, I have put away the things of the child.

Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, dømde eg som eit barn; men då eg vart mann, lagde eg av det barnslege.

12 For now we see in a mirror, obscurely; but then face to face; now I know in part, but then I shall fully know even as I also am fully known.

For no ser me i ein spegel, i ei gåta, men då skal me sjå åsyn til åsyn; no kjenner eg i stykkjevis, men då skal eg kjenna fullt ut, liksom eg og fullt ut er kjend.

13 And now there abide faith, hope, love, these three; but the greatest of these is love.

Men no vert dei verande desse tri: Tru, von, kjærleik, og størst av deim er kjærleiken.