Song of Solomon 1
1 The Song of songs, which is Solomon's.
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth; for your love is better than wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 Your oils have a pleasing fragrance. Your name is oil poured forth, therefore the virgins love you.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Take me away with you. Let us hurry. The king has brought me into his chambers. We will be glad and rejoice in you. We will praise your love more than wine. They are right to love you.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Do not stare at me because I am dark, because the sun has scorched me. My mother's sons were angry with me. They made me keeper of the vineyards. I haven't kept my own vineyard.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Tell me, you whom my soul loves, where you graze your flock, where you rest them at noon; For why should I be as one who is veiled beside the flocks of your companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If you do not know, most beautiful among women, follow the tracks of the sheep. Graze your young goats beside the shepherds' tents.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 I have compared you, my love, to a steed in Pharaoh's chariots.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Your cheeks are beautiful with earrings, your neck with strings of jewels.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We will make you earrings of gold, with studs of silver.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 While the king sat at his table, my perfume spread its fragrance.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 My beloved is to me a sachet of myrrh, that lies between my breasts.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My beloved is to me a cluster of henna blossoms from the vineyards of En Gedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Look, you are beautiful, my love. Look, you are beautiful. Your eyes are doves.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Look, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; and our couch is verdant.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beams of our house are cedars. Our rafters are firs.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
