Matthew 21
1 When they drew near to Jerusalem, and came to Bethphage, to the Mount of Olives, then Jesus sent two disciples,
Då dei var komne til Betfage, til Oljeberget, og ikkje hadde langt att til Jerusalem, då sende Jesus tvo læresveinar i veg og sagde til deim:
2 saying to them, "Go into the village that is opposite you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Untie them, and bring them to me.
«Gakk inn i den grendi som ligg beint framfor dykk! Der finn de straks ei asna som stend bundi, og ein fole attmed henne; dei skal de løysa og leida hit til meg.
3 And if anyone says anything to you, you are to say, 'Because the Lord needs them,' and he will send them at once."
Og er det nokon som talar til dykk, so seg: «Herren treng um deim; » då sender han deim hit med ein gong.»
4 This took place that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying,
Dette hende av di det laut sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer:
5 Say to the daughter of Zion, "Look, your King comes to you, humble, and riding on a donkey, on a colt, the foal of a donkey."
«Seg til Sions dotter: Sjå, her kjem din konge til deg. Mjuk i åndi rid han på eit asen, folen åt eit klyvdyr.»
6 The disciples went, and did just as Jesus directed them,
Læresveinarne gjekk og gjorde som Jesus hadde sagt.
7 and brought the donkey and the colt, and placed their clothes on them; and he sat on them.
Dei henta asna og folen, og lagde kjolarne sine på deim, og so sette han seg uppå.
8 A very large crowd spread their clothes on the road. Others cut branches from the trees, and spread them on the road.
Og størsteparten av folket breidde klædi sine på vegen; andre braut kvister av trei og strådde på vegen.
9 The crowds who went before him, and who followed kept shouting, "Hosanna to the son of David. Blessed is he who comes in the name of the Lord. Hosanna in the highest."
Og folkehoparne som gjekk fyre og fylgde etter, ropa: «Hosianna Davids son! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
10 When he had come into Jerusalem, all the city was stirred up, saying, "Who is this?"
Då han so drog inn i Jerusalem, vart det eit heilt oppstyr i byen; dei spurde: «Kven er dette?»
11 The crowds said, "This is the prophet Jesus, from Nazareth of Galilee."
Og folkehoparne svara: «Det er profeten, Jesus frå Nasaret i Galilæa.»
12 Jesus entered into the temple, and drove out all of those who sold and bought in the temple, and overthrew the money changers' tables and the seats of those who sold the doves.
So gjekk Jesus inn i Guds tempel og dreiv ut alle som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
13 He said to them, "It is written, 'My house will be called a house of prayer,' but you have made it a den of robbers."
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus, » men de gjer det til eit røvarbol.»
14 The blind and the lame came to him in the temple, and he healed them.
I templet kom det blinde og halte til honom, og han gjorde deim gode att.
15 But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying out in the temple and saying, "Hosanna to the son of David." they were indignant,
Men då dei øvste prestarne og dei skriftlærde såg underi han gjorde, og høyrde borni som ropa i templet: «Hosianna Davids son!» so vart dei arge og sagde til honom:
16 and said to him, "Do you hear what these are saying?" Jesus said to them, "Yes. Did you never read, 'Out of the mouth of children and infants you have prepared praise?'"
«Høyrer du kva desse segjer?» «Ja!» svara han. «Hev de aldri lese: «Av småsveins mål og sogbarns låt hev du ein lovsong laga deg?»»
17 He left them, and went out of the city to Bethany, and lodged there.
So gjekk han frå deim og ut or byen, til Betania, og var der med natti.
18 Now in the morning, as he returned to the city, he was hungry.
Då han gjekk inn til byen att um morgonen, vart han svolten.
19 Seeing a fig tree by the road, he came to it, and found nothing on it but leaves. He said to it, "Let there be no fruit from you forever." Immediately the fig tree withered away. (aiōn g165)
Då fekk han sjå eit einsleg fiketre attmed vegen. Han gjekk der burt, men fann’kje anna på treet enn lauv. Då sagde han til det: «Aldri i verdi skal det koma frukt på deg meir.» Og straks turka fiketreet. (aiōn g165)
20 When the disciples saw it, they were amazed, saying, "How did the fig tree immediately wither away?"
Då læresveinarne såg det, undra dei seg og sagde: «Korleis kunde det hava seg at fiketreet turka so brått?»
21 Jesus answered them, "Truly I tell you, if you have faith, and do not doubt, you will not only do what was done to the fig tree, but even if you told this mountain, 'Be taken up and cast into the sea,' it would be done.
Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Dersom de trur og ikkje tvilar, so skal de gjera større ting enn det med fiketreet, ja, um de so segjer til dette fjellet: «Lyft deg upp og kasta deg ut i havet!» so skal det verta so.
22 All things, whatever you ask in prayer, believing, you will receive."
Og alt de bed um, skal de få, so sant de trur.»
23 When he had come into the temple, the chief priests and the elders of the people came to him as he was teaching, and said, "By what authority do you do these things? Who gave you this authority?"
So gjekk han inn i templet, og med han lærde folket, kom dei øvste prestarne og styresmennerne for lyden burt til honom og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, og kven gav deg den retten?»
24 Jesus answered them, "I also will ask you one question, which if you tell me, I likewise will tell you by what authority I do these things.
«No vil eg og spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus; «svarar de meg på det, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
25 The baptism of John, where was it from? From heaven or from people?" They reasoned with themselves, saying, "If we say, 'From heaven,' he will ask us, 'Why then did you not believe him?'
Kvar var dåpen åt Johannes ifrå - frå himmelen eller frå menneskje?» Då sagde dei seg imillom: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
26 But if we say, 'From people,' we fear the crowd, for all hold John as a prophet."
Og svarar me: «Frå menneskje, » då må me ræddast folket; for alle held Johannes for ein profet.»
27 They answered Jesus, and said, "We do not know." He also said to them, "Neither will I tell you by what authority I do these things.
So svara dei: «Det veit me ikkje.» «Då vil ikkje eg heller segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette, » svara Jesus.
28 But what do you think? A man had two sons, and he came to the first, and said, 'Son, go work today in the vineyard.'
«Men kva meiner de um det: Det var ein mann som hadde tvo søner. Han kom til den eine og sagde: «Gakk burt i vingarden, og arbeid der i dag, son min!»
29 He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
«Nei, eg vil ikkje, » svara han, men sidan angra han på det og gjekk.
30 And he came to the other, and said the same thing. And he answered and said, 'I go, sir,' but he did not go.
So kom faren til den andre, og sagde det same med honom. «Ja, herre, det skal eg, » svara han, men han gjekk ikkje.
31 Which of the two did the will of his father?" They said, "The first." Jesus said to them, "Truly I tell you that the tax collectors and the prostitutes are entering into the Kingdom of God before you.
Kven av dei tvo gjorde no det faren vilde?» «Den fyrste, » svara dei. Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Tollmenner og skjøkjor kjem fyrr inn i Gudsrike enn de.
32 For John came to you in the way of righteousness, and you did not believe him, but the tax collectors and the prostitutes believed him. When you saw it, you did not even repent afterward, that you might believe him.
For Johannes kom til dykk på rettferdsvegen, men de trudde honom ikkje. Tollmennerne og skjøkjorne dei trudde honom; men endå de såg det, kom de ikkje på andre tankar, og trudde honom ikkje då heller.
33 "Hear another parable. There was a landowner who planted a vineyard, set a hedge about it, dug a winepress in it, built a tower, leased it out to tenant farmers, and went on a journey.
Høyr no ei onnor likning: Det var ein gong ein husbonde, som laga ein vingard, og sette gjerde kringum, og stelte til ei vinpersa, og bygde eit tårn; so leigde han hagen burt til brukarar og for ut or landet.
34 When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the tenants, to receive his fruit.
Då det no leid til at dei skulde hausta av hagen, sende han sveinarne sine til brukarane etter avlingi han skulde hava.
35 The tenants took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
Men brukarane greip sveinarne hans: ein skamslo dei, og ein drap dei, og ein steina dei.
36 Again, he sent other servants more than the first: and they treated them the same way.
So sende han andre sveinar, fleire enn fyrste gongen; men dei gjorde like eins med deim.
37 But afterward he sent to them his son, saying, 'They will respect my son.'
Sist so sende han son sin til deim og sagde: «Dei hev no vel age for son min!»
38 But the tenants, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let us kill him, and have his inheritance.'
Men då brukarane såg sonen, sagde dei seg imillom: «Sjå der er ervingen! Kom, lat oss slå honom i hel og eigna til oss arven hans!»
39 So they took him, and threw him out of the vineyard, and killed him.
So tok dei honom og støytte honom ut or vingarden og slo honom i hel.
40 When therefore the lord of the vineyard comes, what will he do to those tenants?"
Når no vingardseigaren kjem, kva skal han då gjera med desse brukarane?»
41 They told him, "He will utterly destroy those evil men, and will lease out the vineyard to other tenants, who will give him the fruit in its season."
«Med vondt skal han løna desse vonde mennerne, » svara dei; «han skal gjera ende på deim, og vingarden skal han leiga burt til andre brukarar, som gjev han avlingi i rette tid.»
42 Jesus said to them, "Did you never read in the Scriptures, 'The stone which the builders rejected, the same was made the head of the corner. This was from the Lord. It is marvelous in our eyes?'
Då sagde Jesus til dei: «Hev de aldri lese i skrifterne: «Den steinen som byggjarane vanda, den var det som vart hyrnestein; D’er Herren sjølv som so hev gjort det; for oss er det eit under stort?»
43 "Therefore I tell you, the Kingdom of God will be taken away from you, and will be given to a nation bringing forth its fruit.
Difor segjer eg dykk at Gudsriket skal takast ifrå dykk og gjevast til eit folk som ber dei frukterne som høyrer til der.
44 He who falls on this stone will be broken to pieces; but on whomever it will fall, it will crush him."
Og den som fell på steinen, han skal slå seg sund, men den som steinen fell på, skal han smuldra til dust.»
45 When the chief priests and the Pharisees heard his parables, they perceived that he spoke about them.
Då dei øvste prestarne og farisæarane høyrde likningarne hans, skyna dei at det var deim han tala um.
46 When they sought to seize him, they feared the crowds, because they considered him to be a prophet.
Og dei tenkte på å gripa honom, men torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
