Mark 6
1 And he went out from there and came into his own country, and his disciples followed him.
So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
2 And when the Sabbath had come, he began to teach in the synagogue, and many hearing him were astonished, saying, "Where did this man get these things?" and, "What is the wisdom that is given to this man, that such mighty works come about by his hands?
Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
3 Is not this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, Josi, Judas, and Simon? Are not his sisters here with us?" They were offended at him.
Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
4 Jesus said to them, "A prophet is not without honor, except in his own country, and among his own relatives, and in his own house."
Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
5 And he could do no mighty work there, except that he laid his hands on a few sick people, and healed them.
Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
6 And he was amazed because of their unbelief. And he went around the villages teaching.
Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
7 And he called to himself the twelve, and began to send them out two by two; and he gave them authority over the unclean spirits.
Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
8 And he commanded them that they should take nothing for their journey, except a staff only: no bread, no pack, no money in their belts,
Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
9 but to wear sandals, and not to put on two tunics.
sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
10 And he said to them, "Wherever you enter into a house, stay there until you depart from there.
«Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
11 And if any place will not receive you or listen to you, as you depart from there, shake off the dust that is under your feet for a testimony against them."
Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
12 So they went out and proclaimed that all should repent.
So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
13 They cast out many demons, and anointed many with oil who were sick, and healed them.
Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
14 King Herod heard this, for his name had become known, and he said, "John the Baptist has risen from the dead, and therefore these powers are at work in him."
Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
15 But others said, "He is Elijah." Others said, "He is a prophet, like one of the prophets."
andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
16 But Herod, when he heard this, said, "This is John, whom I beheaded. He has risen."
Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
17 For Herod himself had sent out and arrested John, and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip's wife, for he had married her.
For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
18 For John said to Herod, "It is not lawful for you to have your brother's wife."
men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
19 So Herodias set herself against him, and desired to kill him, but she could not,
Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
20 for Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. And when he heard him, he was very perplexed, but he heard him gladly.
For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
21 And then a convenient day came, that Herod on his birthday gave a supper for his nobles, the high officers, and the leaders of Galilee.
Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
22 And when the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and those sitting with him. The king said to the young woman, "Ask me whatever you want, and I will give it to you."
Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
23 And he swore to her, "Whatever you ask me, I will give you, up to half of my kingdom."
Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
24 So she went out, and said to her mother, "What should I ask?" And she said, "The head of John the baptizer."
So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
25 And she came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Baptist on a platter."
Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
26 And the king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and those reclining, he did not wish to refuse her.
Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
27 So immediately the king sent out a soldier of his guard, and commanded to bring John's head, and he went and beheaded him in the prison,
Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
28 and brought his head on a platter, and gave it to the young woman; and the young woman gave it to her mother.
Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
29 And when his disciples heard this, they came and took up his corpse, and placed it in a tomb.
Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
30 Then the apostles gathered themselves together to Jesus, and they told him all things, whatever they had done, and whatever they had taught.
Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
31 And he said to them, "Come away by yourselves to an isolated place, and rest awhile." For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
32 So they went away in the boat to an isolated place by themselves.
So for dei åleine i båten til ein øydestad.
33 But they saw them going, and many recognized him and ran there on foot from all the cities and they arrived before them.
Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
34 And he came out, saw a large crowd, and he had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd, and he began to teach them many things.
og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
35 And when it was late in the day, his disciples came to him, and said, "This place is desolate, and it is late in the day.
Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
36 Send them away, that they may go into the surrounding country and villages, and buy themselves something to eat."
Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
37 But he answered them, "You give them something to eat." And they said to him, "Are we to go and buy two hundred denarii worth of bread, and give them something to eat?"
«Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
38 He said to them, "How many loaves do you have? Go see." When they knew, they said, "Five, and two fish."
«Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
39 He commanded them that everyone should sit down in groups on the green grass.
Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
40 They sat down in ranks, by hundreds and by fifties.
So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
41 He took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed and broke the loaves, and he gave to his disciples to set before them, and he divided the two fish among them all.
Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
42 They all ate, and were filled.
Då alle hadde ete og var mette,
43 They took up twelve baskets full of broken pieces and also of the fish.
samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
44 Those who ate the loaves were five thousand men.
Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
45 And immediately he made his disciples get into the boat, and to go ahead to the other side, to Bethsaida, while he himself was sending the crowd away.
Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
46 After he had taken leave of them, he went up the mountain to pray.
Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
47 When evening had come, the boat was in the midst of the sea, and he was alone on the land.
Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
48 He saw them distressed in rowing, for the wind was against them. In the watch between three and six in the morning he came to them, walking on the sea, and he would have passed by them,
Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
49 but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and began to scream;
Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
50 for they all saw him, and were troubled. But he immediately spoke with them, and said to them, "Cheer up. It is I. Do not be afraid."
for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
51 And he got into the boat with them, and the wind ceased. And they were completely profusely astonished among themselves;
So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
52 for they had not understood about the loaves, but their hearts were hardened.
For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
53 When they had crossed over, they came to land at Gennesaret, and moored to the shore.
Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
54 When they had come out of the boat, immediately the people recognized him,
Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
55 and ran around that whole region, and began to bring those who were sick, on their mats, to where they heard he was.
og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
56 Wherever he entered, into villages, or into cities, or into the country, they placed the sick in the marketplaces, and begged him that they might touch just the fringe of his garment; and everyone who touched him were made well.
Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
