Mark 5
1 And they came to the other side of the sea, into the territory of the Gerasenes.
De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
2 And when he had come out of the boat, immediately a man with an unclean spirit met him out of the tombs.
Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
3 He lived in the tombs, and no one could bind him any more, not even with a chain.
Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
4 For he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. No one had the strength to tame him.
Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
5 And always, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself with stones.
Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6 And when he saw Jesus from afar, he ran and bowed down to him,
Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
7 and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, do not torment me."
”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
8 For he had been saying to him, "Come out of the man, you unclean spirit."
Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9 And then he asked him, "What is your name?" And he replied, "My name is Legion, for we are many."
Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
10 And he pleaded with Jesus repeatedly not to send them away out of the region.
Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11 Now on the mountainside there was a great herd of pigs feeding.
Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
12 And they begged him, saying, "Send us into the pigs, that we may enter into them."
De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
13 And he gave them permission. The unclean spirits came out and entered into the pigs; and the herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea, and they were drowned in the sea.
Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14 And those who fed them fled, and told it in the city and in the country. And the people went to see what it was that had happened.
Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
15 And they came to Jesus, and saw him who had been possessed by demons sitting, clothed and in his right mind, even him who had the legion; and they were afraid.
Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
16 And those who saw it declared to them how it happened to him who was possessed by demons, and about the pigs.
17 And then they began to plead with Jesus to leave their region.
Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18 As he was entering into the boat, he who had been possessed by demons pleaded with him that he might be with him.
Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
19 However, Jesus did not allow him, but said to him, "Go to your house, to your own, and tell them what great things the Lord has done for you, and how he had mercy on you."
Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
20 So he went his way, and began to proclaim in Decapolis how Jesus had done great things for him, and everyone was amazed.
Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
21 And when Jesus had crossed back over in the boat to the other side, a large crowd was gathered to him; and he was by the sea.
Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
22 One of the rulers of the synagogue, Jairus by name, came; and seeing him, he fell at his feet,
kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
23 and pleaded with him repeatedly, saying, "My little daughter is at the point of death. Please come and lay your hands on her, that she may be made healthy, and live."
og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
24 And he went with him, and a large crowd followed him, and they pressed upon him on all sides.
Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
25 Now a woman, who had an issue of blood for twelve years,
I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
26 and had suffered many things by many physicians, and had spent all that she had, and was no better, but rather grew worse,
Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
27 having heard the things concerning Jesus, came up behind him in the crowd, and touched his clothes.
Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
28 For she said, "If I just touch his clothes, I will be made well."
For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
29 And immediately the flow of her blood was dried up, and she felt in her body that she was healed of her affliction.
Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
30 And immediately Jesus, perceiving in himself that the power had gone out from him, turned around in the crowd, and asked, "Who touched my clothes?"
Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
31 And his disciples said to him, "You see the crowd pressing against you, and you say, 'Who touched me?'"
Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
32 He looked around to see her who had done this thing.
Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
33 But the woman, fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him the whole truth.
Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
34 And he said to her, "Daughter, your faith has made you well. Go in peace, and be cured of your disease."
Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
35 While he was still speaking, people came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
36 But Jesus, overhearing the message spoken, said to the ruler of the synagogue, "Do not be afraid, only believe."
Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
37 And he allowed no one to follow him, except Peter, James, and John the brother of James.
Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
38 And they came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
39 And when he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
40 And they ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was.
Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
41 And taking the child by the hand, he said to her, "Talitha koum," which translated means, "Little girl, I tell you, get up."
Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
42 And immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. And immediately they were overcome with amazement.
Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
43 And he strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
