Mark 12
1 He began to speak to them in parables. "A man planted a vineyard, put a hedge around it, dug a pit for the winepress, built a tower, rented it out to a farmer, and went on a journey.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 When it was time, he sent a servant to the farmer to get from the farmer his share of the fruit of the vineyard.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 They took him, beat him, and sent him away empty.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Again, he sent another servant to them; and they wounded him in the head, and treated him shamefully.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 And he sent another; and they killed him; and many others, beating some, and killing some.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 He had one left, a beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 They took him, killed him, and cast him out of the vineyard.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 What therefore will the lord of the vineyard do? He will come and destroy the farmers, and will give the vineyard to others.
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Haven't you even read this Scripture: 'The stone which the builders rejected, the same was made the head of the corner.
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 This was from the Lord. It is marvelous in our eyes'?"
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 They tried to seize him, but they feared the crowd; for they perceived that he spoke the parable against them. They left him, and went away.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 They sent some of the Pharisees and of the Herodians to him, that they might trap him with words.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 When they had come, they asked him, "Teacher, we know that you are honest, and do not defer to anyone; for you are not partial to anyone, but truly teach the way of God. Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Should we pay, or should we not pay?" But he, knowing their hypocrisy, said to them, "Why do you test me? Bring me a denarius, that I may see it."
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 And Jesus said to them, "Render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's." And they were utterly amazed at him.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 There came to him Sadducees, who say that there is no resurrection. They asked him, saying,
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 "Teacher, Moses wrote to us, 'If a man's brother dies, and leaves a wife behind him, and leaves no children, that his brother should take the wife, and raise up offspring for his brother.'
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 There were seven brothers. The first took a wife, and dying left no offspring.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 The second took her, and died, leaving no children behind him. The third likewise;
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 and the seven left no children. Last of all the woman also died.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 In the resurrection, when they rise, whose wife will she be of them? For the seven had her as a wife."
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Jesus said to them, "Is not this because you are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God?
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 For when they will rise from the dead, they neither marry, nor are given in marriage, but are like angels in heaven.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 But about the dead, that they are raised; have you not read in the book of Moses, about the bush, how God spoke to him, saying, 'I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob'?
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 He is not the God of the dead, but of the living. You are therefore badly mistaken."
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 And one of the scribes came, and heard them questioning together. Seeing that he had answered them well, asked him, "Which commandment is the greatest of all?"
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Jesus answered, "The first is, 'Hear, Israel, the Lord our God, the Lord is one.
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 And you are to love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind, and with all your strength.'
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 The second is this, 'You are to love your neighbor as yourself.' There is no other commandment greater than these."
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 The scribe said to him, "Truly, Teacher, you have said well that he is one, and there is none other but he,
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 and to love him with all the heart, and with all the understanding, and with all the soul, and with all the strength, and to love his neighbor as himself, is more important than all whole burnt offerings and sacrifices."
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 When Jesus saw that he answered wisely, he said to him, "You are not far from the Kingdom of God." No one dared ask him any question after that.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 Jesus responded, as he taught in the temple, "How can the scribes say that the Christ is the son of David?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David himself said in the Holy Spirit, 'The Lord said to my Lord, "Sit at my right hand, until I make your enemies the footstool of your feet."'
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 David himself calls him Lord, so how can he be his son?" The common people heard him gladly.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 In his teaching he said to them, "Beware of the scribes, who like to walk in long robes, and to get greetings in the marketplaces,
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 and the best seats in the synagogues, and the best places at feasts:
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 those who devour widows' houses, and for a pretense make long prayers. These will receive greater condemnation."
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 And he sat down opposite the treasury, and saw how the crowd cast money into the treasury. Many who were rich cast in much.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 A poor widow came, and she cast in two lepta, which equal a kodrantes.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 He called his disciples to himself, and said to them, "Truly I tell you, this poor widow gave more than all those who are giving into the treasury,
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 for they all gave out of their abundance, but she, out of her poverty, gave all that she had to live on."
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
