Luke 7
1 After he had finished speaking in the hearing of the people, he entered into Capernaum.
Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
2 A certain centurion's servant, who was dear to him, was sick and at the point of death.
Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.
3 When he heard about Jesus, he sent to him Jewish elders, asking him to come and save his servant.
Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.
4 When they came to Jesus, they pleaded with him earnestly, saying, "He is worthy for you to do this for him,
De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.
5 for he loves our nation, and he built our synagogue for us."
”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”
6 Jesus went with them. When he was now not far from the house, the centurion sent friends, saying to him, "Lord, do not trouble yourself, for I am not worthy for you to come under my roof.
Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.
7 Therefore I did not even think myself worthy to come to you; but say the word, and my servant will be healed.
Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
8 For I also am a man placed under authority, having under myself soldiers. I tell this one, 'Go.' and he goes; and to another, 'Come.' and he comes; and to my servant, 'Do this,' and he does it."
Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
9 When Jesus heard these things, he was amazed at him, and turned and said to the crowd who followed him, "I tell you, I have not found such great faith, no, not in Israel."
Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
10 And when those who had been sent returned to the house, they found the servant in good health.
Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
11 It happened soon afterwards, that he went to a city called Nain; and many of his disciples, along with a large crowd, went with him.
Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.
12 And when he drew near to the gate of the city, then look, a man who was dead was carried out, the only son of his mother, and she was a widow; and a large crowd from the city was with her.
De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
13 When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Do not cry."
Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”
14 He came near and touched the coffin, and the bearers stood still. He said, "Young man, I tell you, arise."
Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”
15 He who was dead sat up, and began to speak. And he gave him to his mother.
Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
16 Fear took hold of all, and they glorified God, saying, "A great prophet has arisen among us." and, "God has visited his people."
Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.
17 This report went out concerning him in the whole of Judea, and in all the surrounding region.
Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
18 The disciples of John told him about all these things.
Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,
19 John, calling to himself two of his disciples, sent them to the Lord, saying, "Are you the one who is to come, or should we look for another?"
sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
20 When the men had come to him, they said, "John the Baptist has sent us to you, saying, 'Are you the one who is to come, or should we look for another?'"
Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.
21 In that hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits; and to many who were blind he gave sight.
22 Jesus answered them, "Go and tell John the things which you have seen and heard: that the blind receive their sight, the lame walk, the lepers are cleansed, the deaf hear, the dead are raised up, and the poor have good news preached to them.
23 Blessed is he who is not offended by me."
Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
24 When John's messengers had departed, he began to tell the crowds about John, "What did you go out into the wilderness to see? A reed shaken by the wind?
Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?
25 But what did you go out to see? A man clothed in soft clothing? Look, those who are gorgeously dressed, and live delicately, are in kings' courts.
Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.
26 But what did you go out to see? A prophet? Yes, I tell you, and much more than a prophet.
Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
27 This is he of whom it is written, 'Look, I send my messenger ahead of you, who will prepare your way before you.'
Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
28 "I tell you, among those who are born of women there is none greater than John, yet he who is least in the Kingdom of God is greater than he."
Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
29 When all the people and the tax collectors heard this, they declared God to be just, having been baptized with John's baptism.
Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.
30 But the Pharisees and the Law scholars rejected the counsel of God, not being baptized by him themselves.
Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
31 "To what then will I liken the people of this generation? What are they like?
Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?
32 They are like children who sit in the marketplace, and call one to another, saying, 'We played the flute for you, and you did not dance. We mourned, and you did not weep.'
De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
33 For John the Baptist came neither eating bread nor drinking wine, and you say, 'He has a demon.'
På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’
34 The Son of Man has come eating and drinking, and you say, 'Look, a gluttonous man, and a drunkard; a friend of tax collectors and sinners.'
Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!
35 Wisdom is justified by all her children."
Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”
36 One of the Pharisees invited him to eat with him. He entered into the Pharisee's house, and sat at the table.
En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,
37 And look, a woman in the city who was a sinner, when she knew that he was reclining in the Pharisee's house, she brought an alabaster jar of ointment.
fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.
38 Standing behind at his feet weeping, she began to wet his feet with her tears, and she wiped them with the hair of her head, kissed his feet, and anointed them with the ointment.
Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
39 Now when the Pharisee who had invited him saw it, he said to himself, "This man, if he were a prophet, would have perceived who and what kind of woman this is who touches him, that she is a sinner."
Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
40 Jesus answered him, "Simon, I have something to tell you." He said, "Teacher, say on."
Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”
41 "A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.
42 When they could not pay, he forgave them both. Which of them therefore will love him most?"
Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
43 Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."
”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
44 Turning to the woman, he said to Simon, "Do you see this woman? I entered into your house, and you gave me no water for my feet, but she has wet my feet with her tears, and wiped them with her hair.
Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.
45 You gave me no kiss, but she, since the time I came in, has not ceased to kiss my feet.
Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.
46 You did not anoint my head with oil, but she has anointed my feet with ointment.
Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.
47 Therefore I tell you, her sins, which are many, are forgiven, for she loved much. But to whom little is forgiven, the same loves little."
Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
48 He said to her, "Your sins are forgiven."
Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”
49 And those who were reclining with him began to say to themselves, "Who is this who even forgives sins?"
Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
50 He said to the woman, "Your faith has saved you. Go in peace."
Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
