Luke 24
1 But on the first day of the week, at early dawn, they came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
Men den fyrste dagen i vika, tidleg i otta, kom dei til gravi, og hadde med seg kryddorne som dei hadde laga til.
2 They found the stone rolled away from the tomb.
Då fekk dei sjå at steinen var velt ifrå gravi;
3 They entered in, and did not find the body of the Lord Jesus.
dei gjekk inn, men fann ikkje likamen åt Herren Jesus.
4 It happened, while they were greatly perplexed about this, look, two men stood by them in dazzling clothing.
Dei visste ikkje kva dei skulde tenkja um dette; då stod det med ein gong tvo menner i skinande klæde innmed deim,
5 Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
og med dei fulle av otte stirde nedfyre seg, sagde mennerne til deim: «Kvi leitar de etter den livande millom dei daude?
6 He is not here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
Han er ikkje her; han hev stade upp att. Kom i hug kva han sagde med dykk då han endå var i Galilæa,
7 saying that the Son of Man must be delivered up into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again?"
at Menneskjesonen skulde gjevast i henderne på synduge menneskje og krossfestast, og standa upp att tridje dagen!»
8 Then they remembered his words.
Då kom dei i hug ordi hans,
9 And returning from the tomb, they told all these things to the eleven and to all the rest.
og dei gjekk burt att frå gravi, og fortalde alt dette til dei elleve og alle dei andre.
10 Now they were Mary Magdalene and Joanna and Mary the mother of James and the other women with them who told these things to the apostles.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Jakobs-Maria og dei hine kvinnorne i fylgjet deira - dei sagde dette med apostlarne;
11 These words seemed to them to be nonsense, and they did not believe them.
men dei tenkte det var noko vas dei for med, og trudde deim ikkje.
12 But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
Peter sprang like vel av stad til gravi, og då han lutte seg ned, såg han ikkje anna enn likklædi; so gjekk han burt att, og undrast med seg yver det som var hendt.
13 And look, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was about seven miles from Jerusalem.
Same dagen gjekk tvo av deim utetter til ein liten by som heiter Emmaus, og ligg ei mil frå Jerusalem,
14 They talked with each other about all of these things which had happened.
og på vegen tala dei med einannan um alt det som nyst hadde hendt.
15 It happened, while they talked and questioned together, that Jesus himself came near, and went with them.
Med dei no gjekk og tala og dryfte det med kvarandre, kom Jesus sjølv innåt og slo fylgje med deim;
16 But their eyes were kept from recognizing him.
men augo deira var fjetra, so dei kjende honom ikkje.
17 And he said to them, "What are these words that you are exchanging with each other as you walk?" And they stood still, looking sad.
«Kva er det for ting de røder so um, med de gjeng etter vegen?» spurde han. Då stana dei, og det var sjåande til at dei sturde.
18 One of them, named Cleopas, answered him, "Are you the only stranger in Jerusalem who does not know the things which have happened there in these days?"
Og den eine av deim - han heitte Kleopas - tok til ords og sagde til honom: «Du må visst vera den einaste som held til i Jerusalem og ikkje veit kva som hev hendt der desse dagarne!»
19 He said to them, "What things?" They said to him, "The things concerning Jesus, the Nazarene, a man who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
«Kva for noko?» spurde han. «Det med Jesus frå Nasaret, » svara dei, «han som var ein profet, megtig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
korleis øvsteprestarne og rådsherrarne våre fekk dømt honom frå livet og krossfeste honom.
21 But we were hoping that it was he who would redeem Israel. Yes, and besides all this, it is now the third day since these things happened.
Og me vona at han var den som skulde løysa ut Israel. Og med alt det so er det no på tridje dagen sidan dette gjekk fyre seg.
22 Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
Men so hev og nokre kvinnor i flokken vår sett oss i uro og undring; dei var i otta ved gravi,
23 and when they did not find his body, they came saying that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.
og fann ikkje likamen hans, men kom og fortalde at dei hadde set ei syn av englar, og at englarne hadde sagt at han liver.
24 Some of us went to the tomb, and found it just like the women had said, but they did not see him."
Nokre av felagerne våre gjekk då ut til gravi, og fann det heiltupp so som kvinnorne hadde sagt, men honom såg dei ikkje.»
25 Then he said to them, "O foolish ones, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken.
«Å, for uvituge de er, » svara han, «og for seinhuga til å tru alt det som profetarne hev tale!
26 Did not the Christ have to suffer these things and to enter into his glory?"
Laut ikkje Messias lida dette, fyrr han kunde ganga inn til sin herlegdom?»
27 Beginning from Moses and from all the prophets, he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
So tok han til frå Moses og alle profetarne, og i alle skrifterne lagde han ut for deim det som er sagt um honom der.
28 They drew near to the village, where they were going, and he acted like he would go further.
Då dei var tett innmed den byen dei skulde til, lest han vilja ganga lenger.
29 They urged him, saying, "Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over." He went in to stay with them.
Men dei nøydde honom og sagde: «Ver hjå oss! Det lid til kvelds, og dagen hallar.» So gjekk han inn og var hjå deim.
30 It happened, that when he had sat down at the table with them, he took the bread and gave thanks. Breaking it, he gave to them.
Som han no sat til bords med deim, tok han brødet og velsigna det, og braut det og gav deim.
31 Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
Då vart augo deira upplatne, so dei kjende honom att; men i det same kvarv han burt for augo deira.
32 And they said to one another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
Då sagde dei med einannan: «Brann ikkje hjarta i oss då han tala med oss på vegen, då han lagde ut skrifterne åt oss?»
33 They rose up that very hour, returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and those who were with them,
Og dei tok ut i same stund, og gjekk attende til Jerusalem. Dei fann dei elleve og felagarne deira samla, og dei sagde:
34 saying, "The Lord is risen indeed, and has appeared to Simon."
«Herren hev sanneleg stade upp att, og hev synt seg for Simon.»
35 They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
Og sjølve fortalde dei um det som hadde hendt på vegen, og korleis dei hadde kjent honom då han braut brødet.
36 As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Best dei tala um dette, stod han sjølv midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
37 But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
Dei kvakk og vart rædde, og trudde det var ei ånd dei såg.
38 He said to them, "Why are you troubled? Why do doubts arise in your hearts?
Då sagde han til deim: «Kvi er de so forstøkte, og kvifor vaknar det tvil i hjarta dykkar?
39 See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit does not have flesh and bones, as you see that I have."
Sjå henderne og føterne mine, at det er eg sjølv! Kjenn på meg og sjå! Ei ånd hev då’kje kjøt og bein, som de ser eg hev.»
40 When he had said this, he showed them his hands and his feet.
Då han hadde sagt det, synte han deim henderne og føterne sine.
41 While they still did not believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
Då dei endå ikkje kunde tru for gleda, men berre undra seg, sagde han: «Hev de noko etande her?»
42 And they gave him a piece of a broiled fish.
Dei gav han eit stykke steikt fisk og noko av ei honningkaka,
43 And he took it and ate in front of them.
og han tok det og åt det for augo deira.
44 And he said to them, "This is what I told you, while I was still with you, that all things which are written in the Law of Moses, the Prophets, and the Psalms, concerning me must be fulfilled."
So sagde han til deim: «Dette var det eg tala til dykk um då eg endå var i lag med dykk, at alt som er skrive um meg i Moselovi og profetarne og salmarne, laut sannast.»
45 Then he opened their minds, that they might understand the Scriptures.
So let han upp for tankarne deira, so dei kunde skyna skrifterne.
46 He said to them, "Thus it is written, for the Christ to suffer and to rise from the dead the third day,
«So stend skrive, » sagde han, «at Messias skal lida og standa upp frå dei daude tridje dagen,
47 and that repentance leading to forgiveness of sins should be preached in his name to all the nations, beginning at Jerusalem.
og i hans namn skal umvending og syndeforlating ropast ut for alle folkeslag; frå Jerusalem skal det ganga ut.
48 You are witnesses of these things.
De skal sjølve vitna um dette.
49 And look, I send forth the promise of my Father on you. But wait in the city until you are clothed with power from on high."
Og no vil eg senda yver dykk det som far min hev lova; men de skal halda dykk rolege i byen, til de vert budde med kraft frå det høge.»
50 He led them out as far as Bethany, and he lifted up his hands, and blessed them.
Sidan tok han deim med seg ut or byen, til burt imot Betania, og han lyfte upp henderne og velsigna deim.
51 It happened, while he blessed them, that he departed from them, and was carried up into heaven.
Og med han lyste velsigningi, skildest han frå deim og for upp til himmelen.
52 They worshiped him, and returned to Jerusalem with great joy,
Og dei kasta seg på kne og tilbad honom. So gjekk dei attende til Jerusalem i stor gleda,
53 and were continually in the temple, praising and blessing God.
og sidan var dei allstødt i templet og lova og prisa Gud.
