< John 4 >
1 Therefore when Jesus knew that the Pharisees had heard, "Jesus is making and baptizing more disciples than John"
Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
2 (although Jesus himself did not baptize, but his disciples),
- endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
3 he left Judea, and departed again into Galilee.
so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
4 He needed to pass through Samaria.
Han laut fara gjenom Samaria,
5 So he came to a city of Samaria, called Sychar, near the parcel of ground that Jacob gave to his son, Joseph.
og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
6 Jacob's well was there. Jesus therefore, being tired from his journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.
Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
7 A woman of Samaria came to draw water. Jesus said to her, "Give me a drink."
Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
8 For his disciples had gone away into the city to buy food.
For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
9 The Samaritan woman therefore said to him, "How can you, being a Jew, ask for a drink from me, a Samaritan woman?" (For Jews have no dealings with Samaritans.)
«Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
10 Jesus answered her, "If you knew the gift of God, and who it is who says to you, 'Give me a drink,' you would have asked him, and he would have given you living water."
Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
11 The woman said to him, "Sir, you have nothing to draw with, and the well is deep. From where do you get that living water?
«Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
12 Are you greater than our father, Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, as did his children, and his livestock?"
Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
13 Jesus answered her, "Everyone who drinks of this water will thirst again,
Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
14 but whoever drinks of the water that I will give him will never thirst again; but the water that I will give him will become in him a well of water springing up to everlasting life." (aiōn , aiōnios )
men den som drikk av det vatnet eg vil gjeva honom, vert aldri tyrst meir; for det vatnet eg gjev honom, vert i honom til ei kjelda med vatn som vell upp til ævelegt liv.» (aiōn , aiōnios )
15 The woman said to him, "Sir, give me this water, so that I do not get thirsty, neither come all the way here to draw."
«Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
16 He said to her, "Go, call your husband, and come here."
Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
17 The woman answered and said to him, "I have no husband." Jesus said to her, "You said well, 'I have no husband,'
«Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
18 for you have had five husbands; and he whom you now have is not your husband. This you have said truly."
«for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
19 The woman said to him, "Sir, I perceive that you are a prophet.
«Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
20 Our fathers worshiped in this mountain, and you say that in Jerusalem is the place where people ought to worship."
«Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
21 Jesus said to her, "Woman, believe me, the hour comes, when neither in this mountain, nor in Jerusalem, will you worship the Father.
Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
22 You worship that which you do not know. We worship that which we know; for salvation is from the Jews.
De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
23 But the hour comes, and now is, when the true worshippers will worship the Father in spirit and truth, for the Father seeks such to be his worshippers.
Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
24 God is spirit, and those who worship him must worship in spirit and truth."
Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
25 The woman said to him, "I know that Messiah comes," (he who is called Christ). "When he has come, he will declare to us all things."
Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
26 Jesus said to her, "I am he, the one who speaks to you."
Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
27 At this, his disciples came. They were surprised that he was speaking with a woman; yet no one said, "What are you looking for?" or, "Why do you speak with her?"
I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
28 So the woman left her water pot, and went away into the city, and said to the people,
So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
29 "Come, see a man who told me everything that I did. Can this be the Christ?"
«Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
30 They went out of the city, and were coming to him.
Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
31 In the meanwhile, the disciples urged him, saying, "Rabbi, eat."
bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
32 But he said to them, "I have food to eat that you do not know about."
Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
33 The disciples therefore said one to another, "Has anyone brought him something to eat?"
Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
34 Jesus said to them, "My food is to do the will of him who sent me, and to accomplish his work.
Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
35 Do you not say, 'There are yet four months until the harvest?' Look, I tell you, lift up your eyes and see the fields, that they are white for harvest already.
Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
36 He who reaps receives wages, and gathers fruit to everlasting life; that both he who sows and he who reaps may rejoice together. (aiōnios )
Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios )
37 For in this the saying is true, 'One sows, and another reaps.'
For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
38 I sent you to reap that for which you have not labored. Others have labored, and you have entered into their labor."
Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
39 From that city many of the Samaritans believed in him because of the word of the woman, who testified, "He told me everything that I did."
Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
40 So when the Samaritans came to him, they asked him to stay with them. He stayed there two days.
Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
41 Many more believed because of his word.
Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
42 They said to the woman, "Now we believe, not because of your speaking; for we have heard for ourselves, and know that this is indeed the Savior of the world."
og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
43 After the two days he departed from there to Galilee.
Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
44 For Jesus himself testified that a prophet has no honor in his own country.
for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
45 So when he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all the things that he did in Jerusalem at the feast, for they also went to the feast.
Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
46 Jesus came therefore again to Cana of Galilee, where he made the water into wine. There was a certain nobleman whose son was sick at Capernaum.
So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
47 When he heard that Jesus had come out of Judea into Galilee, he went to him, and pleaded with him that he would come down and heal his son, for he was close to death.
Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
48 Jesus therefore said to him, "Unless you see signs and wonders, you will in no way believe."
Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
49 The nobleman said to him, "Sir, come down before my child dies."
Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
50 Jesus said to him, "Go your way. Your son lives." The man believed the word that Jesus spoke to him, and he went his way.
Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
51 As he was now going down, his servants met him, saying that his son was alive.
Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
52 So he inquired of them the hour when he began to get better. They said therefore to him, "Yesterday at one in the afternoon, the fever left him."
So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
53 So the father knew that it was at that hour in which Jesus said to him, "Your son lives." He believed, as did his whole house.
Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
54 This is again the second sign that Jesus did, having come out of Judea into Galilee.
Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.