John 20
1 Now on the first day of the week, Mary Magdalene went early, while it was still dark, to the tomb, and saw the stone taken away from the tomb.
Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2 Therefore she ran and came to Simon Peter, and to the other disciple whom Jesus loved, and said to them, "They have taken away the Lord out of the tomb, and we do not know where they have put him."
Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket og sa:”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3 Therefore Peter and the other disciple went out, and they went toward the tomb.
Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.
4 They both ran together. The other disciple outran Peter, and came to the tomb first.
5 Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he did not enter in.
Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.
6 Then Simon Peter came, following him, and entered into the tomb. He saw the linen cloths lying,
Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.
7 and the cloth that had been on his head, not lying with the linen cloths, but rolled up in a place by itself.
I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.
8 So then the other disciple who came first to the tomb also entered in, and he saw and believed.
Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.
9 For as yet they did not know the Scripture, that he must rise from the dead.
Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
10 So the disciples went away again to their own homes.
Etterpå gikk de to disiplene hjem.
11 But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.
12 and she saw two angels in white sitting, one at the head, and one at the feet, where the body of Jesus had lain.
Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13 They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have put him."
Englene spurte henne:”Hvorfor gråter du?” Hun svarte:”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14 When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and did not know that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15 Jesus said to her, "Woman, why are you weeping? Who are you looking for?" She, supposing him to be the gardener, said to him, "Sir, if you have carried him away, tell me where you have put him, and I will take him away."
Jesus spurte henne:”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte:”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16 Jesus said to her, "Mary." She turned and said to him in Hebrew, "Rabboni." which is to say, "Teacher."
Jesus sa til henne:”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt:”Rabbuni!” Det er arameisk og betyr mester.
17 Jesus said to her, "Do not touch me, for I have not yet ascended to the Father; but go to my brothers, and tell them, 'I am ascending to my Father and your Father, to my God and your God.'"
Jesus sa:”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18 Mary Magdalene came and told the disciples, "I have seen the lord," and that he had said these things to her.
Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
19 When therefore it was evening, on that day, the first day of the week, and when the doors were locked where the disciples were, for fear of the Jewish leaders, Jesus came and stood in the midst, and said to them, "Peace be to you."
Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle!”
20 When he had said this, he showed them his hands and his side. The disciples therefore were glad when they saw the Lord.
Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21 Jesus therefore said to them again, "Peace be to you. As the Father has sent me, even so I send you."
Jesus sa igjen:”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”
22 When he had said this, he breathed on them, and said to them, "Receive the Holy Spirit.
Så pustet han på dem og sa:”Ta imot Guds Hellige Ånd.
23 Whoever's sins you forgive, they are forgiven them. Whoever's sins you retain, they have been retained."
Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.”
24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.
En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.
25 The other disciples therefore said to him, "We have seen the Lord." But he said to them, "Unless I see in his hands the mark of the nails, and put my finger into the mark of the nails, and put my hand into his side, I will not believe."
Disiplene sa til ham:”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte:”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26 After eight days again his disciples were inside, and Thomas was with them. Jesus came, the doors being locked, and stood in the midst, and said, "Peace be to you."
Neste søndag var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere!”
27 Then he said to Thomas, "Put your finger here, and observe my hands. Reach out your hand, and put it into my side; and do not be unbelieving, but believing."
Han sa til Tomas:”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28 Thomas answered and said to him, "My Lord and my God."
Da utbrøt Tomas:”Min Herre og min Gud.”
29 Jesus said to him, "Because you have seen me, you have believed. Blessed are those who have not seen, and have believed."
Jesus sa til ham:”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
30 Therefore Jesus did many other signs in the presence of his disciples, which are not written in this book;
Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.
31 but these are written, that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing you may have life in his name.
De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
