< Job 16 >
Da tok Job til orde og sa:
2 "I have heard many such things. You are all miserable comforters.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Shall vain words have an end? Or what provokes you that you answer?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 I also could speak as you do. If your soul were in my soul's place, I could join words together against you, and shake my head at you,
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 but I would strengthen you with my mouth. The solace of my lips would relieve you.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 "Though I speak, my grief is not subsided. Though I forbear, what am I eased?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 But now he has worn me out. You have laid waste all my company.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 You have shriveled me up. This is a witness against me. My leanness rises up against me. It testifies to my face.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 He has torn me in his wrath, and persecuted me. He has gnashed on me with his teeth. My adversary sharpens his eyes on me.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 They have gaped on me with their mouth. They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 God delivers me to the ungodly, and casts me into the hands of the wicked.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 I was at ease, and he broke me apart. Yes, he has taken me by the neck, and dashed me to pieces. He has also set me up for his target.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 His archers surround me. He splits my kidneys apart, and does not spare. He pours out my gall on the ground.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 He breaks me with breach on breach. He runs on me like a giant.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 I have sewed sackcloth on my skin, and have thrust my horn in the dust.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 My face is red with weeping. Deep darkness is on my eyelids.
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 Although there is no violence in my hands, and my prayer is pure.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 "Earth, do not cover my blood. Let my cry have no place to rest.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Even now, look, my witness is in heaven. He who vouches for me is on high.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 My friends scoff at me. My eyes pour out tears to God,
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 that he would maintain the right of a man with God, of a son of man with his neighbor.
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 For when a few years have come, I shall go the way from where I shall not return.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.