Genesis 8
1 And God remembered Noah, and all the wild animals, and all the tame animals, and all the flying creatures, and all the crawling creatures that were with him in the ship; and God made a wind to pass over the earth, and the waters began to recede.
Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2 And the fountains of the deep and the floodgates of the sky were closed, and the rain from the sky was restrained.
Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3 And the waters receded steadily from the land. And after the end of one hundred fifty days the waters had decreased significantly.
Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4 And in the seventh month, on the seventeenth day of the month, the ship came to rest on the mountains of Ararat.
Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5 The waters receded continually to the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains became visible.
Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6 It happened at the end of forty days, that Noah opened the window of the ship which he had made,
Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7 and he sent forth a raven. It went back and forth, until the waters had dried up from the earth.
og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8 Then he sent forth a dove from it, to see if the waters had abated from the surface of the ground,
Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9 but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10 And he waited yet another seven days; and again he sent forth the dove out of the ship.
Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11 The dove came back to him at evening, and, look, in her mouth was an olive leaf plucked off. So Noah knew that the waters had abated from the earth.
Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12 He stayed yet another seven days, and sent forth the dove; and she did not return to him any more.
Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13 And it happened in the six hundred first year of Noah's life, in the first month, the first day of the month, the waters had dried up from the earth. And Noah removed the covering of the ship and looked out. And look, the surface of the ground was dry.
I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14 In the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was dry.
Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15 God spoke to Noah, saying,
Da talte Gud til Noah og sa:
16 "Go out of the ship, you, and your wife, and your sons, and your sons' wives with you.
Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17 Bring out with you every living thing that is with you of all flesh, of flying creatures, and animals, and every creature that crawls on the earth, that they may swarm on the earth, and be fruitful and multiply on the earth."
Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18 And Noah went forth, with his sons, his wife, and his sons' wives with him.
Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19 And every wild animal, and every tame animal, and every flying creature, and every creature that crawls on the earth, after their families, went out of the ship.
Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20 Noah built an altar to God, and took of every clean animal, and of every clean flying creature, and offered burnt offerings on the altar.
Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 And God smelled the pleasing aroma, and God said in his heart, "I will never again curse the ground because of humankind, even though the inclination of his heart is evil from his youth, nor will I again destroy every living thing, as I have done.
Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22 While the earth remains, seed time and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night shall not cease."
Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
A Dove is Sent Forth from the Ark
