Psalms 44
1 [For the Chief Musician. By the sons of Korah. A contemplative psalm.] We have heard with our ears, God; our fathers have told us, what work you did in their days, in the days of old.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 You drove out the nations with your hand, but you planted them. You afflicted the peoples, but you spread them abroad.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they did not get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 You are my King, my God, who commands victories for Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Through you we will push back our adversaries. Through your name we will trample down those who rise up against us.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 But you have saved us from our adversaries, and have shamed those who hate us.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God we have made our boast all day long, we will give thanks to your name forever. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But now you rejected us, and brought us to dishonor, and do not go out with our armies.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 You make us turn back from the adversary. Those who hate us take spoil for themselves.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 You have made us like sheep for food, and have scattered us among the nations.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 You sell your people for nothing, and have gained nothing from their sale.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 You make us the taunt of our neighbors, a scoffing and a derision to those who are around us.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 You make us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 All day long my dishonor is before me, and shame covers my face,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 At the taunt of one who reproaches and verbally abuses, because of the enemy and the avenger.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this has come on us, yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 Our heart has not turned back, neither have our steps strayed from your path,
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we have forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 won't God search this out? For he knows the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 For your sake we are killed all day long. We are regarded as sheep to be slaughtered.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Wake up. Why do you sleep, LORD? Arise. Do not reject us forever.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why do you hide your face, and forget our affliction and our oppression?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soul is bowed down to the dust. Our body cleaves to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Rise up to help us. Redeem us for your loving kindness' sake.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
