Psalms 132
1 [A Song of Ascents.] LORD, remember David and all his affliction,
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 how he swore to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 "Surely I will not come into the structure of my house, nor go up into my bed;
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to my eyes, or slumber to my eyelids;
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 until I find out a place for the LORD, a dwelling for the Mighty One of Jacob."
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Look, we heard of it in Ephrathah. We found it in the field of Jaar:
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 "We will go into his dwelling place. We will worship at his footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, LORD, to your resting place, you and the ark of your strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let your priest be clothed with righteousness. Let your faithful ones shout for joy."
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For your servant David's sake, do not turn away the face of your anointed one.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 The LORD has sworn to David in truth. He will not turn from it: "I will set the fruit of your body on your throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If your children will keep my covenant, my testimony that I will teach them, their children also will sit on your throne forevermore."
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For the LORD has chosen Zion; he has desired it for his dwelling.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 "This is my resting place forever. Here I will live, for I have desired it.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will abundantly bless her provision. I will satisfy her poor with bread.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 Her priests I will also clothe with salvation. Her faithful ones will shout aloud for joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There I will make the horn of David to bud. I have ordained a lamp for my anointed.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 I will clothe his enemies with shame, but on himself, his crown will be resplendent."
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
