Psalms 129

1 [A Song of Ascents.] Many times they have afflicted me from my youth up. Let Israel now say,

Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

2 many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.

mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

3 The plowers plowed on my back. They made their furrows long.

På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

4 The LORD is righteous. He has cut apart the cords of the wicked.

Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

5 Let them be disappointed and turned backward, all those who hate Zion.

Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

6 Let them be as the grass on the housetops, which withers before it grows up;

Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

7 with which the reaper doesn't fill his hand, nor he who binds sheaves, his bosom.

slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

8 Neither do those who go by say, "The blessing of the LORD be on you. We bless you in the name of the LORD."

Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»