< Matthew 18 >

1 In that hour the disciples came to Jesus, saying, "Who then is greatest in the kingdom of heaven?"
I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
2 He called a little child to himself, and set him in the midst of them,
Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
3 and said, "Truly I tell you, unless you turn, and become as little children, you will in no way enter into the kingdom of heaven.
og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
4 Whoever therefore humbles himself as this little child, the same is the greatest in the kingdom of heaven.
Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
5 Whoever receives one such little child in my name receives me,
og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
6 but whoever causes one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him that a huge millstone should be hung around his neck, and that he should be sunk in the depths of the sea.
Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
7 "Woe to the world because of stumbling blocks. For there will always be something to cause people to stumble, but woe to the person through whom the stumbling block comes.
Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
8 If your hand or your foot causes you to stumble, cut it off, and cast it from you. It is better for you to enter into life maimed or crippled, rather than having two hands or two feet to be cast into the everlasting fire. (aiōnios g166)
Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
9 If your eye causes you to stumble, pluck it out, and cast it from you. It is better for you to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into the fire of hell. (Geenna g1067)
Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
10 See that you do not despise one of these little ones, for I tell you that in heaven their angels always see the face of my Father who is in heaven.
Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 "What do you think? If someone has one hundred sheep, and one of them goes astray, does he not leave the ninety-nine, go to the mountains, and seek that which has gone astray?
Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
13 If he finds it, truly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
14 Even so it is not the will of my Father who is in heaven that one of these little ones should perish.
Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
15 "If your brother sins against you, go, show him his fault between you and him alone. If he listens to you, you have gained back your brother.
Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
16 But if he does not listen, take one or two more with you, that at the mouth of two or three witnesses every word may be established.
men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
17 If he refuses to listen to them, tell it to the church. If he refuses to hear the church also, let him be to you as an unbeliever or a tax collector.
Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
18 Truly I tell you, whatever you bind on earth will be bound in heaven, and whatever you loose on earth will be loosed in heaven.
Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
19 Again, truly I tell you, that if two of you agree on earth concerning anything that they will ask, it will be done for them by my Father who is in heaven.
Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
20 For where two or three are gathered together in my name, there I am in the midst of them."
For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
21 Then Peter came to him and said, "Lord, how often can my brother sin against me, and I forgive him? Up to seven times?"
Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
22 Jesus said to him, "I do not tell you up to seven times, but up to seventy times seven.
Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
23 Therefore the kingdom of heaven is like a certain king, who wanted to reconcile accounts with his servants.
For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
24 When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
25 But because he could not pay, his lord commanded him to be sold, with his wife and children, and all that he had, and payment to be made.
Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
26 The servant therefore fell down and kneeled before him, saying, 'Lord, have patience with me, and I will repay you all.'
Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
27 The lord of that servant, being moved with compassion, released him, and forgave him the debt.
Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
28 "But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii, and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay what you owe.'
Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
29 "So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you all.'
Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
30 He would not, but went and cast him into prison, until he should pay back that which was due.
Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
31 So when his fellow servants saw what was done, they were exceedingly sorry, and came and told to their lord all that was done.
Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
32 Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant. I forgave you all that debt, because you begged me.
Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
33 Should you not also have had mercy on your fellow servant, even as I had mercy on you?'
Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
34 His lord was angry, and delivered him to the tormentors, until he should pay all that was due.
Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
35 So my heavenly Father will also do to you, if you do not each forgive your brother his trespasses from your heart."
So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.

< Matthew 18 >