Lamentations 5
1 Remember, LORD, what has come on us. Look, and see our disgrace.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance is turned over to strangers, our houses to foreigners.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We are orphans and fatherless. Our mothers are like widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We have to pay for a drink of water; our wood is sold to us.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Our pursuers are on our necks; we are weary, and have no rest.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We have submitted to the Egyptians and to the Assyrians, to get enough bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers sinned, and are no more; but we have borne their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Servants rule over us: There is none to deliver us out of their hand.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 We get our bread at the peril of our lives, because of the sword in the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin is hot like an oven, because of the burning heat of famine.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 They raped the women in Zion, the virgins in the cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Princes were hung by their hands; elders were shown no respect.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 The young men grind at the mill; the boys stagger under loads of wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The elders have gone from the gate, the young men from their music.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The joy of our heart has ceased; our dancing is turned into mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown is fallen from our head; woe to us, for we have sinned.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 For this our heart is faint; for these things our eyes grow dim.
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 For the mountain of Zion, which is desolate; the foxes walk on it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 But you, LORD, abide forever; your throne is from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why do you keep on forgetting us? Why do you forsake us so long?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Restore us to you, LORD, and we shall be restored; renew our days as in former times,
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 unless you have completely rejected us and are angry with us beyond measure.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
