< Isaiah 49 >

1 Listen, islands, to me; and listen, you peoples, from far: the LORD has called me from the womb; from the body of my mother has he made mention of my name:
De øyland, høyre på meg, og lyde, de folk langt burte! Meg hev Herren kalla frå moderliv og nemnt meg på namn frå moderfang.
2 and he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand, he has hidden me; and he has made me a polished arrow, in his quiver has he kept me close:
Min munn hev han gjort til eit sverd so kvast, i skuggen av handi si hev han meg gøymt, og meg hev han gjort til ei pil so blank og hev gøymt meg i pilehuset sitt.
3 and he said to me, "You are my servant; Israel, in whom I will be glorified."
Og han sa til meg: «Min tenar, er du Israel, som meg æra skal gjeva.»
4 But I said, "I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and vanity; yet surely the justice due to me is with the LORD, and my reward with my God."
Men eg sagde: «Eg hev stræva til fåfengs, til unyttes reint hev eg øydt mi kraft. Men like vel er min rett hjå Herren, og løni mi er hjå min Gud.»
5 Now says the LORD who formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered to him; for I am honorable in the eyes of the LORD, and my God has become my strength.
«Men no, » segjer Herren, som hev gjort meg til tenar frå moderliv til å føra Jakob attende til han, so Israel kann samlast til han - og eg vann æra for Herrens augo, og min Gud, han vart min styrke -
6 And he says, "Is it too insignificant a thing that you should be my servant to raise up the tribes of Jacob, and to restore the preserved of Israel? I will also give you as a light to the nations, that you may bring salvation to the farthest part of the earth."
han segjer: «D’er for lite at du er min tenar til å attreisa Jakobs ætter og Israels leivningar føra til meg. So vil eg gjera deg til heidningljos, at mi frelsa kann nå til enden av jordi.»
7 Thus says the LORD, the Redeemer of Israel, and his Holy One, to the one who is despised, to those abhorred as a nation, the servant of rulers: "Kings shall see and arise; princes, and they shall worship; because of the LORD who is faithful, even the Holy One of Israel, who has chosen you."
So segjer Herren, Israels løysar og Heilage, til den djupt vanvyrde som folk hev stygg for, til trælen under tyranner: Kongar skal sjå det og reisa seg upp, hovdingar med, og kasta seg ned for Herrens skuld som trufast er, Israels Heilage som valde deg ut.
8 Thus says the LORD, "In an acceptable time I have answered you, and in a day of salvation I have helped you; and I will preserve you, and give you as a covenant to the people, to raise up the land, to make them inherit the desolate heritage:
So segjer Herren: I nådestundi eg bønhøyrer deg, og på frelsedagen hjelper eg deg, og eg varar deg og gjer deg til folkepakt, til å attreisa landet og utskifta øydelagd odelsgrunn.
9 saying to those who are bound, 'Come out.'; to those who are in darkness, 'Show yourselves.' "They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.
Du skal segja til fangar: «Gakk ut!» Til deim i myrkret: «Kom fram!» Attmed vegarne skal dei få beita og hava kvar snaudheid til beite.
10 They shall not hunger nor thirst; neither shall the heat nor sun strike them: for he who has mercy on them will lead them, even by springs of water he will guide them.
Dei skal ikkje svelta, skal ikkje tyrsta, og ikkje skal sandglod og solsteik deim skada, for deira miskunnar skal føra deim og leida deim lint til uppkomevatn,
11 I will make all my mountains a way, and my highways shall be exalted.
og alle mine fjell vil eg gjera til veg, og mine stigar skal byggjast høge.
12 Look, these shall come from far; and look, these from the north and from the west; and these from the land of Syene."
Sjå, dei kjem langt burtanfrå! sume frå nord og sume frå vest og sume frå sinesar-landet.
13 Sing, heavens; and be joyful, earth; and break forth into singing, mountains: for the LORD has comforted his people, and will have compassion on his afflicted.
Jubla himmel, og fegnast jord, de berg set i med glederop! For Herren trøystar sitt folk og miskunnar armingarn’ sine.
14 But Zion said, "The LORD has forsaken me, and my Lord has forgotten me."
Men Sion segjer: «Herren hev forlate meg, Herren hev gløymt meg.»
15 "Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? Yes, these may forget, yet I will not forget you.
Gløymer vel ei kvinna sogbarnet sitt, so ho ikkje miskunnar den ho bar under hjarta? Um endå dei kunde gløyma, so gløymer eg ikkje deg.
16 Look, I have inscribed you on the palms of my hands; your walls are continually before me.
Sjå her, eg hev teikna deg på henderne mine, murarne dine hev eg alltid for augo.
17 Your builders hurry; your destroyers and those who devastated you shall depart from you.
Sønerne dine skundar seg hit, dei som braut deg i grus, fer burt frå deg.
18 Lift up your eyes all around, and see: all these gather themselves together, and come to you. As I live," says the LORD, "you shall surely clothe yourself with them all as with an ornament, and dress yourself with them, like a bride.
Upp med augo og sjå deg ikring! Alle samlar seg hit til deg. So sant eg liver, segjer Herren, du skal hava deim alle på deg til prydnad og binda deim um deg til brurebelte.
19 "For, as for your waste and your desolate places, and your land that has been destroyed, surely now you shall be too small for the inhabitants, and those who swallowed you up shall be far away.
For ruinarne dine og grushaugarne og ditt herja land - jau, no vert du for trong for borgarane, og burte er dei som gløypte deg.
20 The children of your bereavement shall yet say in your ears, The place is too small for me; give place to me that I may dwell.
Endå skal du få høyra borni frå barnløyse segja: «Romet er meg for trongt. Flyt deg, so eg kann få bu!»
21 Then you will say in your heart, 'Who has conceived these for me, since I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? Who has brought up these? Look, I was left alone; these, where were they?'"
Då tenkjer du med deg sjølv: «Kven hev født meg desse borni? For eg var barnlaus og ufør til føding, utlæg og heimlaus, kven hev fostra desse? Eg sat eismall att, kvar var då dei?»
22 Thus says the LORD, "Look, I will lift up my hand to the nations, and set up my banner to the peoples; and they shall bring your sons in their bosom, and your daughters shall be carried on their shoulders.
So segjer Herren, Herren: Sjå, eg lyftar mi hand for heidningarne, og reisar mitt merke for folkeslagi, so kjem dei med sønerne dine i fanget, og døtterne dine ber dei på herdi.
23 Kings shall be your nursing fathers, and their queens your nursing mothers: they shall bow down to you with their faces to the earth, and lick the dust of your feet; and you shall know that I am the LORD; and those who wait for me shall not be disappointed."
Kongar vert fosterfeder for deg og deira dronningar ammor åt deg. Dei kastar seg ned på jordi for deg og slikkar moldi av føterne dine. Då fær du røyna at eg er Herren, at dei ikkje vert svikne som vonar på meg.
24 Shall the prey be taken from the mighty, or the captives of a tyrant be delivered?
Kann ein taka herfanget frå ei kjempa? Eller fangarne sleppa frå den som hev siger-retten?
25 But thus says the LORD, "Even the captives of the mighty shall be taken away, and the prey of the tyrant shall be delivered; for I will contend with him who contends with you, and I will save your children.
Ja! for so segjer Herren: Både skal dei taka fangar frå kjempa, og valdsmanns herfang skal sleppa undan, og eg vil strida med motparten din og frelsa sønerne dine.
26 I will feed those who oppress you with their own flesh; and they shall be drunk with their own blood, as with sweet wine: and all flesh shall know that I, the LORD, am your Savior, and your Redeemer, the Mighty One of Jacob."
Eg let dine trælkarar eta sitt eige kjøt og drikka sitt blod som druvesaft. Og alt kjøt skal kjenna at det er eg, Herren, som frelsar deg, og at Jakobs Velduge løyser deg ut.

< Isaiah 49 >