Isaiah 42
1 "Look, my servant I have chosen, my beloved in whom my soul delights. I have put my Spirit on him, and he will bring justice to the nations.
Sjå min tenar som eg styd, min utvalde som eg elskar! Honom gjev eg anden min, rett han førar ut til folki.
2 He will not shout, nor raise his voice, nor cause it to be heard in the street.
Ikkje mun han ropa, skrika, ei på gata bruka mælet.
3 He won't break a bruised reed. And he won't extinguish a dimly burning wick. He will faithfully bring justice.
Brostne røyrstrå ei han bryt, sløkkjer ei den veik som gløder, trufast ber han retten ut.
4 He will not grow dim or be crushed, until he has established justice on the earth, and in his name the coastlands will hope."
Ei han veiknar, ei han brotnar fyrr han rett på jord fær setja, øyer ventar på hans lov.
5 Thus says God, the LORD, he who created the heavens and stretched them out, he who spread out the earth and that which comes out of it, he who gives breath to its people and spirit to those who walk in it.
Soleis talar Herren Gud, som hev himmeln skapt og utspent, jordi lagt med vokstrar på, gjeve folk på henne ande, andedrag åt deim der ferdast:
6 "I, the LORD, have called you in righteousness, and will hold your hand, and will keep you, and make you a covenant for the people, as a light for the nations;
Eg, Herren, hev deg i rettferd kalla, eg tok deg i handi, eg varar deg og gjer deg til folkepakt og til ljos for heidningar,
7 to open the blind eyes, to bring the prisoners out of the dungeon, and those who sit in darkness out of the prison.
til å opna blinde augo, føra fangar ut or fengsel deim som sit i myrker, or fangehus.
8 "I am the LORD. That is my name. I will not give my glory to another, nor my praise to engraved images.
Eg er Herren, det er mitt namn, ingen annan fær mi æra, ikkje bilæti min pris.
9 Look, the former things have happened, and I declare new things. I tell you about them before they come up."
Sjå, dei fyrste ting er komne, og eg meldar nye ting; endå fyrr dei upp hev runne, eg forkynner dykker deim.
10 Sing to the LORD a new song, and his praise from the remotest parts of the earth, you who go down to the sea, and all that is in it, the islands and their inhabitants.
Syng ny song for Herren, lova han til heimsens endar! Sjøfolk og du havsens myrja, øyland og dei folk der bur!
11 Let the desert and its cities cry out, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains.
Heidi syng med sine byar, hytteby der Kedar bur. Dei som bur på berget, jublar, ropar ned frå høgste nut.
12 Let them give glory to the LORD, and declare his praise in the islands.
Dei skal gjeva Herren æra og hans pris til øyland bera.
13 The LORD will go out like a mighty man. He will stir up zeal like a man of war. He will raise a war cry. Yes, he will shout aloud. He will triumph over his enemies.
Ut gjeng Herren som ei kjempa, eggjar harmen som ein stridsmann, herrop lyfter han og skrik, ter si magt mot sine motmenn.
14 "I have been silent a long time. I have been quiet and restrained myself. Now I will cry out like a travailing woman. I will both gasp and pant.
Stilt eg heve tagt so lenge, mållaus hev eg halde meg. No eg styn som viv i barnsnaud, etter anden syp og pæsar.
15 I will destroy mountains and hills, and dry up all their herbs. I will make the rivers islands, and will dry up the pools.
Berg og haug eg legg i øyde, svider av alt grønt på deim, elvar gjer eg um til øyer, sjøar let eg turkast upp.
16 I will bring the blind by a way that they do not know. I will lead them in paths that they do not know. I will make darkness light before them, and crooked places straight. I will do these things, and I will not forsake them.
Blinde ukjend veg eg fører, so dei fer ukjende stigar, myrkt gjer eg til ljost for deim, bakkeland til flate sletta. Dette er det eg vil gjera og slett ikkje lata vera.
17 "Those who trust in engraved images, who tell molten images, 'You are our gods' will be turned back. They will be utterly disappointed.
Vika lyt storleg skjemmast dei som lit på bilæt-gud, og til støypte bilæt segjer: «De er våre gudar.»
18 "Hear, you deaf, and look, you blind, that you may see.
Dauve, høyr! Blinde, upp med augo! Sjå!
19 Who is blind, but my servant? Or who is as deaf as my messenger whom I send? Who is as blind as he who is at peace, and as blind as the LORD's servant?
Kven er blind, um ei min tenar, dauv som sendebodet mitt? Kven er blind som venen min? Kven er blind som Herrens tenar?
20 You see many things, but do not observe. His ears are open, but he doesn't listen.
Mangt du såg, men gøymer ikkje, han fekk øyra upp, men høyrer ei.
21 It pleased the LORD, for his righteousness' sake, to magnify the law, and make it honorable.
For si rettferd skuld vil Herren gjera lovi stor og herleg.
22 But this is a robbed and plundered people. All of them are snared in holes, and they are hidden in prisons. They have become a prey, and no one delivers; and a spoil, and no one says, 'Restore them.'
Men det er eit plundra folk, herja folk, alle bundne sit i hol og i fangehusi løynde. Herfang er dei, og hev ingen frelsar, ran, og ingen segjer: «Gjev det att!»
23 Who is there among you who will give ear to this? Who will listen and hear for the time to come?
Kven av dykk gjev gaum på dette, lyder på og høyrer sidan?
24 Who gave Jacob as plunder, and Israel to the robbers? Did not the LORD, he against whom we have sinned? For they would not walk in his ways, and they disobeyed his law.
Kven gav Jakob burt til ran og til ransmenn Israel utan Herren som me synda mot, som hans vegar dei ei fara vilde og ei høyra på hans lov?
25 Therefore he poured the fierceness of his anger on him, and the strength of battle; and it set him on fire all around, but he did not know; and it burned him, but he did not take it to heart."
So rende han yver deim sin heite harm og ein veldug krig. Det ikring deim loga, men dei skyna inkje, brende deim, men dei la ikkje det på hjarta.
