< Hebrews 10 >

1 For the Law, having a shadow of the good to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect those who draw near.
For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
2 Or else would not they have ceased to be offered, because the worshippers, having been once cleansed, would have had no more consciousness of sins?
Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
3 But in those sacrifices there is yearly reminder of sins.
Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
4 For it is impossible that the blood of bulls and goats should take away sins.
For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
5 Therefore when he comes into the world, he says, "Sacrifice and offering you did not desire, but a body you prepared for me.
Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
6 Whole burnt offerings and sin-offerings you took no pleasure in.
brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
7 Then I said, 'Look, I have come. It is written about me in the scroll of a book; to do your will, God.'"
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
8 Previously saying, "Sacrifices and offerings and whole burnt offerings and sin-offerings you did not desire, nor took pleasure in" (which are offered according to the Law),
Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
9 then he said, "Look, I have come to do your will." He takes away the first, that he may establish the second,
so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
10 by which will we have been sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all.
Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
11 Every priest indeed stands day by day serving and often offering the same sacrifices, which can never take away sins,
Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
12 but this one, when he had offered one sacrifice for sins forever, sat down on the right hand of God;
men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
13 from that time waiting until his enemies are made the footstool of his feet.
og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
14 For by one offering he has perfected forever those who are being sanctified.
For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
15 The Holy Spirit also testifies to us, for after saying,
Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
16 "This is the covenant that I will make with them: 'After those days,' says the Lord, 'I will put my laws on their hearts, I will also write them on their minds.'"
«Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
17 "And I will remember their sins and their iniquities no more."
og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
18 Now where forgiveness of these is, there is no more offering for sin.
Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
19 Having therefore, brothers, boldness to enter into the holy place by the blood of Jesus,
So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
20 by the way which he dedicated for us, a new and living way, through the curtain, that is to say, his flesh;
som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
21 and having a great priest over the house of God,
og me hev ein stor prest yver Guds hus.
22 let us draw near with a true heart in fullness of faith, having our hearts sprinkled from an evil conscience, and having our body washed with pure water,
Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
23 let us hold fast the confession of our hope without wavering; for he who promised is faithful.
Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
24 Let us consider how to motivate one another to love and good works,
og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
25 not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
26 For if we sin willfully after we have received the knowledge of the truth, there remains no more a sacrifice for sins,
For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
27 but a certain fearful expectation of judgment, and a fierceness of fire which will devour the adversaries.
men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
28 Anyone who disregards the Law of Moses dies without compassion on the word of two or three witnesses.
Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
29 How much worse punishment, do you think, will he be judged worthy of, who has trodden under foot the Son of God, and has counted the blood of the covenant with which he was sanctified an unholy thing, and has insulted the Spirit of grace?
kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
30 For we know him who said, "Vengeance belongs to me; I will repay." Again, "The Lord will judge his people."
For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
31 It is a fearful thing to fall into the hands of the living God.
Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
32 But remember the former days, in which, after you were enlightened, you endured a great struggle with sufferings;
Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
33 partly, being exposed to insults and abuse in public, and sometimes you came to share with others who were treated in the same way.
med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
34 For you both had compassion on them that were in chains, and joyfully accepted the plundering of your possessions, since you knew that you yourselves had a better possession and an enduring one.
For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
35 Therefore do not throw away your boldness, which has a great reward.
Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
36 For you need patient endurance so that, having done the will of God, you may receive the promise.
For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
37 "For in just a little while, he who is coming will come and will not delay.
For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
38 But the righteous will live by faith, and if he holds back, my soul has no pleasure in him."
«Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
39 But we are not of those who shrink back to destruction, but of those who have faith to the saving of the soul.
Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.

< Hebrews 10 >