Ephesians 4

1 I therefore, a prisoner in the Lord, urge you to lead a life worthy of the calling to which you have been called,

Eg legg dykk då på hjarta, eg den bundne i Herren, at de må ferdast so som verdigt er for det kallet som de vart kalla med,

2 with all humility and gentleness, with patience, bearing with one another in love;

med all audmykt og spaklynde, med langmod, so de toler kvarandre i kjærleik

3 being eager to keep the unity of the Spirit in the bond of peace.

og legg vinn på å halda Andens einskap i fredsens samband:

4 There is one body, and one Spirit, even as you also were called in one hope of your calling;

Ein likam og ein Ande, liksom de og er kalla med ei von i dykkar kall,

5 one Lord, one faith, one baptism,

ein Herre, ei tru, ein dåp,

6 one God and Father of all, who is over all, and through all, and in all.

ein Gud og Fader til alle, han som er yver alle og gjenom alle og i alle.

7 But to each one of us was the grace given according to the measure of the gift of Christ.

Men kvar og ein av oss hev fenge nåden etter det målet som Kristi gåva vert mælt med.

8 Therefore he says, "When he ascended on high, he led captivity captive, and gave gifts to people."

Difor segjer Skrifti: «Han for upp i det høge og førde burt fangar og gav menneski gåvor.»

9 Now this, "He ascended," what is it but that he also descended into the lower parts of the earth?

Men det at han for upp, kva er det, utan at han og fyrst for ned til lægderne på jordi?

10 He who descended is the one who also ascended far above all the heavens, that he might fill all things.

Han som for ned, han er den same som for upp yver alle himlar, for at han skulde fylla alt.

11 He gave some to be apostles; and some, prophets; and some, evangelists; and some, pastors and teachers;

Og det er han som gav oss sume til apostlar, sume til profetar, sume til evangelistar, sume til hyrdingar og lærarar,

12 for the perfecting of the saints, to the work of serving, to the building up of the body of Christ;

so dei heilage kunde verta fullt tilbudde til å gjera tenesta, til å byggja upp Kristi likam,

13 until we all attain to the unity of the faith, and of the knowledge of the Son of God, to a mature person, to the measure of the stature of the fullness of Christ;

til dess me alle saman når fram til einskapen i trui og i kjennskapen til Guds Son, til mogen manndom, til aldersmålet for Kristi fylla,

14 that we may no longer be children, tossed back and forth and carried about with every wind of doctrine, by the trickery of people, by cleverness in deceitful schemes;

so me ikkje lenger skal vera umynduge og lata oss kasta og driva um av kvar lærdoms vind ved meinspel av menneski, ved sløgd i illråder som dei villfarande finn på,

15 but speaking truth in love, we may grow up in all things into him, who is the head, Christ;

men at me, true mot sanningi i kjærleik, i alle måtar skal veksa upp til honom som er hovudet, Kristus,

16 from whom all the body, being fitted and knit together through that which every joint supplies, according to the proper working of each individual part, makes the body increase to the building up of itself in love.

so heile likamen, samanknytt og samanfest ved kvart band som han gjev, veks sin vokster som likam ut ifrå honom til si uppbyggjing i kjærleik, alt etter den verksemd som er tilmælt kvar lem.

17 This I say therefore, and testify in the Lord, that you no longer walk as the nations also walk, in the futility of their mind,

Dette segjer eg då og vitnar i Herren, at de ikkje lenger må ferdast som heidningarne ferdast i sin hugs fåfengd,

18 being darkened in their understanding, alienated from the life of God, because of the ignorance that is in them, because of the hardening of their hearts;

formyrkte i sin tanke, framande vortne for Guds liv ved den vankunna som er i deim for deira forherde hjarto skuld,

19 who having become callous gave themselves up to lust, to work all uncleanness with greediness.

med di dei hev vorte tykkjelause og hev gjeve seg til ulivnad, til all ureinskaps gjerd med havesykja.

20 But you did not learn Christ that way;

Men de hev ikkje lært soleis um Kristus,

21 if indeed you heard him, and were taught in him, even as truth is in Jesus:

um de elles hev høyrt um honom og er upplærde i honom, so som sanning er i Jesus:

22 that you put away, as concerning your former way of life, the old self, that grows corrupt after the lusts of deceit;

at de etter dykkar fyrre livsferd skal leggja av det gamle menneskje, som vert tynt ved dei dårande lyster,

23 and that you be renewed in the spirit of your mind,

men verta uppnya ved Anden i dykkar hug

24 and put on the new self, who in the likeness of God has been created in righteousness and holiness of truth.

og klæda dykk i det nye menneskje, som er skapt etter Gud med den rettferd og heilagdom som sanningi verkar.

25 Therefore, putting away falsehood, speak truth each one with his neighbor. For we are members of one another.

Legg difor av lygni og tala sanning kvar med sin næste, av di me er kvarannans lemer.

26 "Be angry, but do not sin." Do not let the sun go down on your anger,

Vert de vreide, so synda ikkje! Lat ikkje soli ganga ned yver dykkar harm!

27 neither give place to the devil.

Og gjev ikkje djevelen rom!

28 Let him who stole steal no more; but rather let him labor, working with his hands the thing that is good, that he may have something to give to him who has need.

Den som stal, stele ikkje lenger, men arbeide heller og gjere noko godt med sine hender, so han kann hava noko å gjeva til dei trengande.

29 Let no corrupt speech proceed out of your mouth, but such as is good for building up as the need may be, that it may give grace to those who hear.

Ingen roten tale koma ut or dykkar munn, men slik tale som er god til naudsynleg uppbyggjing, so det må vera til gagn for deim som høyrer på,

30 Do not grieve the Holy Spirit of God, in whom you were sealed for the day of redemption.

og gjer ikkje Guds Heilage Ande sorg, han som de hev fenge til innsigle til utløysingsdagen!

31 Let all bitterness, wrath, anger, outcry, and slander, be put away from you, with all malice.

All illska og villska og vreide og skriking og spotting vere langt ifrå dykk liksom all vondskap!

32 And be kind to one another, tenderhearted, forgiving each other, just as God also in Christ forgave you.

Men ver gode mot kvarandre, miskunnsame, so de tilgjev kvarandre, liksom og Gud hev tilgjeve dykk i Kristus.