Amos 5
1 Listen to this word which I take up for a lamentation over you, O house of Israel.
Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
2 "The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
3 For thus says the LORD: "The city that went forth a thousand shall have a hundred left, and that which went forth one hundred shall have ten left to the house of Israel."
For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
4 For thus says the LORD to the house of Israel: "Seek me, and you will live;
For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
5 but do not seek Bethel, nor enter into Gilgal, and do not pass to Beersheba: for Gilgal shall surely go into captivity, and Bethel shall come to nothing.
Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
6 Seek the LORD, and you will live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and it devour, and there be no one to quench it in Bethel.
Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
7 You who turn justice to wormwood, and cast down righteousness to the earth:
De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
8 seek him who made Kimah and Kesil, and turns the shadow of death into the morning, and makes the day dark with night; who calls for the waters of the sea, and pours them out on the surface of the earth, the LORD is his name,
Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
9 who brings sudden destruction on the strong, so that destruction comes on the fortress.
Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
10 They hate him who reproves in the gate, and they abhor him who speaks blamelessly.
Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
11 Forasmuch therefore as you trample on the poor, and take taxes from him of wheat: You have built houses of cut stone, but you will not dwell in them. You have planted pleasant vineyards, but you shall not drink their wine.
Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
12 For I know how many your offenses, and how great are your sins—you who afflict the just, who take a bribe, and who turn aside the needy in the courts.
For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
13 Therefore a prudent person keeps silent in such a time, for it is an evil time.
Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
14 Seek good, and not evil, that you may live; and so the LORD, the God of hosts, will be with you, as you say.
Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
15 Hate evil, love good, and establish justice in the courts. It may be that the LORD, the God of hosts, will be gracious to the remnant of Joseph."
Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
16 Therefore thus says the LORD, the God of hosts: "Wailing will be in all the broad ways; and they will say in all the streets, 'Alas. Alas.' and they will call the farmer to mourning, and those who are skillful in lamentation to wailing.
Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
17 In all vineyards there will be wailing; for I will pass through the midst of you," says the LORD.
Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
18 "Woe to you who desire the day of the LORD. Why do you long for the day of the LORD? It is darkness, and not light.
Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
19 As if a man fled from a lion, and a bear met him; Or he went into the house and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.
Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
20 Won't the day of the LORD be darkness, and not light? Even very dark, and no brightness in it?
Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
21 I hate, I despise your feasts, and I can't stand your solemn assemblies.
Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
22 Yes, though you offer me your burnt offerings and meal offerings, I will not accept them; neither will I regard the peace offerings of your fat animals.
ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
23 Take away from me the noise of your songs. I will not listen to the music of your harps.
Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
24 But let justice roll on like rivers, and righteousness like a mighty stream.
Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
25 "Did you bring to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, house of Israel?
Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
26 You took up the tabernacle of Moloch, and the star of your god Rephan, the images that you made to worship them.
Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
27 Therefore I will exile you beyond Babylon," says the LORD, whose name is the God of hosts.
Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
