Psalms 69
1 [For the Chief Musician. To the tune of "Lilies." By David.] Save me, God, for the waters have come up to my neck.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head. Those who want to cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty. I have to restore what I did not take away.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 God, you know my foolishness. My sins aren't hidden from you.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Do not let those who wait for you be put to shame because of me, LORD of hosts. Do not let those who seek you be brought to dishonor through me, God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Because for your sake I suffer insults. Shame has covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 I have become a stranger to my brothers, a foreigner to my mother's children.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 For the zeal of your house consumes me. The insults of those who insult you have fallen on me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 When I wept and I fasted, it brought me insults.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 When I made sackcloth my clothing, I became a byword to them.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Those who sit in the gate talk about me. I am the song of the drunkards.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 But as for me, my prayer is to you, LORD, in an acceptable time. God, in the abundance of your loving kindness, answer me in the truth of your salvation.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me out of the mire, and do not let me sink. Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Do not let the flood waters overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Do not let the pit shut its mouth on me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Answer me, LORD, for your loving kindness is good. According to the multitude of your tender mercies, turn to me.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Do not hide your face from your servant, for I am in distress. Answer me speedily.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Draw near to my soul, and redeem it. Ransom me because of my enemies.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 You know how I am insulted, and my shame, and my disgrace. My adversaries are all before you.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Insults have broken my heart, so that I am in despair. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 They also gave me gall for my food. In my thirst, they gave me vinegar to drink.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Let their table before them become a snare, and a retribution, and a trap, and a stumbling block.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Let their eyes be darkened, so that they can't see, and make their backs weak continually.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour out your indignation on them. Let the fierceness of your anger overtake them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Let their habitation be desolate, and let no one dwell in their tents.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they persecute him whom you have wounded. They tell of the sorrow of those whom you have hurt.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Charge them with crime upon crime. Do not let them come into your righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Let them be blotted out of the Book of Life, and not be written with the righteous.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 But I am in pain and distress. Let your salvation, God, protect me.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 It will please the LORD better than an ox, or a bull that has horns and hoofs.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The humble will see it and rejoice. You who seek after God, let your heart live.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For the LORD hears the needy, and doesn't despise his captive people.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Let heaven and earth praise him; the seas, and everything that moves in them.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God will save Zion, and build the cities of Judah. They shall settle there, and own it.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 The children also of his servants shall inherit it. Those who love his name shall dwell in it.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
