< Psalms 129 >
1 [A Song of Ascents.] Many times they have afflicted me from my youth up. Let Israel now say,
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 The plowers plowed on my back. They made their furrows long.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 The LORD is righteous. He has cut apart the cords of the wicked.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Let them be disappointed and turned backward, all those who hate Zion.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Let them be as the grass on the housetops, which withers before it grows up;
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 with which the reaper doesn't fill his hand, nor he who binds sheaves, his bosom.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Neither do those who go by say, "The blessing of the LORD be on you. We bless you in the name of the LORD."
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!