Luke 18
1 He also spoke a parable to them that they must always pray, and not give up,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 saying, "There was a judge in a certain city who did not fear God, and did not respect people.
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Give me justice against my adversary.'
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 He would not for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect people,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 yet because this widow bothers me, I will give her justice, or else she will wear me out by her continual coming.'"
6 The Lord said, "Listen to what the unrighteous judge says.
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 Won't God avenge his chosen ones, who are crying out to him day and night, and yet he exercises patience with them?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 I tell you that he will avenge them quickly. Nevertheless, when the Son of Man comes, will he find faith on the earth?"
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 He spoke also this parable to certain people who were convinced of their own righteousness, and who despised all others.
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 "Two men went up into the temple to pray; one was a Pharisee, and the other was a tax collector.
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 The Pharisee stood and prayed to himself like this: 'God, I thank you, that I am not like other people, extortioners, unrighteous, adulterers, or even like this tax collector.
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 I fast twice a week. I give tithes of all that I get.'
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 But the tax collector, standing far away, would not even lift up his eyes to heaven, but beat his breast, saying, 'God, be merciful to me, a sinner.'
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 I tell you, this man went down to his house justified rather than the other; for everyone who exalts himself will be humbled, but he who humbles himself will be exalted."
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 Now they were also bringing their babies to him, that he might touch them. But when the talmidim saw it, they rebuked them.
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 Yeshua summoned them, saying, "Allow the little children to come to me, and do not hinder them, for the Kingdom of God belongs to such as these.
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 Truly, I tell you, whoever does not receive the Kingdom of God like a little child, he will in no way enter into it."
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 A certain ruler asked him, saying, "Good Teacher, what must I do to inherit everlasting life?" (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 Yeshua asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one—God.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 You know the commandments: 'Do not commit adultery,' 'Do not murder,' 'Do not steal,' 'Do not give false testimony,' 'Honor your father and your mother.'"
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 And he said, "I have kept all these things from my youth up."
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 When Yeshua heard it, he said to him, "You still lack one thing. Sell all that you have, and distribute it to the poor. You will have treasure in heaven. Come, follow me."
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 But when he heard these things, he became very sad, for he was very rich.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 And Yeshua looked at him and said, "How hard it is for those who have riches to enter into the Kingdom of God.
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 For it is easier for a camel to enter in through a needle's eye, than for a rich person to enter into the Kingdom of God."
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Those who heard it said, "Then who can be saved?"
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 But he said, "The things which are impossible with man are possible with God."
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 And Peter said, "Look, we have left our own things and followed you."
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 He said to them, "Truly I tell you, there is no one who has left house, or wife, or brothers, or parents, or children, for the Kingdom of God's sake,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 He took the twelve aside, and said to them, "Look, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets concerning the Son of Man will be completed.
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 For he will be delivered up to the non-Jews, will be mocked, treated shamefully, and spit on.
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 They will scourge and kill him. On the third day, he will rise again."
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 They understood none of these things. This saying was hidden from them, and they did not understand the things that were said.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 It happened, as he came near Jericho, a certain blind man sat by the road, begging.
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 Hearing a crowd going by, he asked what this meant.
37 They told him that Yeshua of Natzeret was passing by.
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 He called out, "Yeshua, Son of David, have mercy on me."
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 Those who led the way rebuked him, that he should be quiet; but he shouted all the more, "Son of David, have mercy on me."
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 Standing still, Yeshua commanded him to be brought to him. When he had come near, he asked him,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 "What do you want me to do?" He said, "Lord, that I may see again."
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 Yeshua said to him, "Receive your sight. Your faith has healed you."
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God. All the people, when they saw it, praised God.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
