Lamentations 5
1 Remember, LORD, what has come on us. Look, and see our disgrace.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Our inheritance is turned over to strangers, our houses to foreigners.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 We are orphans and fatherless. Our mothers are like widows.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 We have to pay for a drink of water; our wood is sold to us.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Our pursuers are on our necks; we are weary, and have no rest.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 We have submitted to the Egyptians and to the Assyrians, to get enough bread.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Our fathers sinned, and are no more; but we have borne their iniquities.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Servants rule over us: There is none to deliver us out of their hand.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 We get our bread at the peril of our lives, because of the sword in the wilderness.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Our skin is hot like an oven, because of the burning heat of famine.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 They raped the women in Zion, the virgins in the cities of Judah.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Princes were hung by their hands; elders were shown no respect.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 The young men grind at the mill; the boys stagger under loads of wood.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 The elders have gone from the gate, the young men from their music.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 The joy of our heart has ceased; our dancing is turned into mourning.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 The crown is fallen from our head; woe to us, for we have sinned.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 For this our heart is faint; for these things our eyes grow dim.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 For the mountain of Zion, which is desolate; the foxes walk on it.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 But you, LORD, abide forever; your throne is from generation to generation.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Why do you keep on forgetting us? Why do you forsake us so long?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Restore us to you, LORD, and we shall be restored; renew our days as in former times,
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 unless you have completely rejected us and are angry with us beyond measure.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
