Jonah 2
1 Then Jonah prayed to the LORD, his God, out of the fish's belly.
Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
2 He said, "I called because of my affliction to the LORD. He answered me. Out of the belly of Sheol I cried. You heard my voice. (Sheol h7585)
han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
3 For you threw me into the depths, in the heart of the seas. The flood was all around me. All your breakers and waves passed over me.
Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
4 I said, 'I have been banished from your sight; yet I will look again toward your holy temple.'
Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
5 The waters surrounded me, threatening my life. The deep was around me. The end is upon my head.
Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
6 I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: yet have you brought up my life from the pit, LORD my God.
Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
7 "When my soul fainted within me, I remembered the LORD. My prayer came in to you, into your holy temple.
Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
8 Those who regard worthless things forsake their faithfulness.
Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
9 But I will sacrifice to you with the voice of thanksgiving. I will pay that which I have vowed. Salvation belongs to the LORD."
Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
10 The LORD spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
