Acts 9
1 But Saul, still breathing threats and slaughter against the talmidim of the Lord, went to the cohen hagadol,
Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem.
2 and asked for letters from him to the synagogues of Damascus, that if he found any who were of the Way, whether men or women, he might bring them bound to Jerusalem.
Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien, både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.
3 As he traveled, it happened that he got close to Damascus, and suddenly a light from the sky shone around him.
Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen.
4 And he fell to the ground, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa:”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”
5 And he said, "Who are you, Lord?" And he said, "I am Yeshua, whom you are persecuting.
Han spurte:”Hvem er du, herre?” Stemmen svarte:”Jeg er Jesus, han som du forfølger!
6 But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”
7 The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen.
8 Saul arose from the ground, but when he opened his eyes he could not see anything. They led him by the hand, and brought him into Damascus.
Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus.
9 He was without sight for three days, and neither ate nor drank.
I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.
10 Now there was a certain talmid at Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, "Ananias." And he said, "Look, it's me, Lord."
I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa:”Ananias!””Ja, Herre!” svarte han.
11 The Lord said to him, "Arise, and go to the street which is called Straight, and inquire in the house of Judah for one named Saul, a man of Tarsus. For look, he is praying,
Da sa Herren:”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå.
12 and in a vision he has seen a man named Ananias coming in, and laying his hands on him, that he might receive his sight."
I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”
13 But Ananias answered, "Lord, I have heard from many about this man, how much evil he did to your kadoshim at Jerusalem.
”Men Herre!” utbrøt Ananias.”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem.
14 Here he has authority from the chief cohanim to bind all who call on your name."
Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”
15 But the Lord said to him, "Go your way, for he is my chosen vessel to bear my name before the nations and kings, and the children of Israel.
Herren Jesus sa:”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk.
16 For I will show him how many things he must suffer for my name's sake."
Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”
17 Ananias departed, and entered into the house. Laying his hands on him, he said, "Brother Saul, the Lord, who appeared to you on the road by which you came, has sent me, that you may receive your sight, and be filled with the Ruach ha-Kodesh."
Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa:”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”
18 Immediately something like scales fell from his eyes, and he received his sight. He arose and was immersed.
I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe.
19 He took food and was strengthened. He stayed several days with the talmidim who were at Damascus.
Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake. Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus.
20 Immediately in the synagogues he proclaimed Yeshua, that he is the Son of God.
Straks begynte han å gå rundt i synagogene og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.
21 All who heard him were amazed, and said, "Is not this he who in Jerusalem made havoc of those who called on this name? And he had come here intending to bring them bound before the chief cohanim."
Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte:”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”
22 But Saul increased more in strength, and confounded the Jews who lived at Damascus, proving that this is the Messiah.
Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.
23 When many days were fulfilled, the Jews conspired together to kill him,
Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus.
24 but their plot became known to Saul. They watched the gates both day and night that they might kill him,
Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham.
25 but his talmidim took him by night, and let him down through the wall, lowering him in a basket.
En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.
26 When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the talmidim; but they were all afraid of him, not believing that he was a talmid.
Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel.
27 But Barnabas took him, and brought him to the emissaries, and declared to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Yeshua.
Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus.
28 He was with them coming in and going out in Jerusalem, speaking boldly in the name of the Lord.
Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt.
29 He spoke and disputed against the Hellenists, but they were seeking to kill him.
Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham.
30 When the brothers knew it, they brought him down to Caesarea, and sent him off to Tarsus.
Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.
31 So the congregation throughout all Judea and Galil and Samaria had peace, and were built up. They were multiplied, walking in the fear of the Lord and in the comfort of the Ruach ha-Kodesh.
Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.
32 It happened, as Peter went throughout all those parts, he came down also to the kadoshim who lived at Lydda.
Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod.
33 There he found a certain man named Aeneas, who had been bedridden for eight years, because he was paralyzed.
Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.
34 Peter said to him, "Aeneas, Yeshua the Messiah heals you. Get up and make your bed." Immediately he arose.
Peter sa til ham:”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp.
35 All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!
36 Now there was at Joppa a certain talmid named Tabitha (which when translated, means Dorcas). This woman was full of good works and tzedakah which she did.
I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige.
37 It happened in those days that she fell sick, and died. When they had washed her, they placed her in an upper chamber.
På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp.
38 As Lydda was near Joppa, the talmidim, hearing that Peter was there, sent two men to him, imploring him not to delay in coming to us.
Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig.
39 Peter got up and went with them. When he had come, they brought him into the upper chamber. All the widows stood by him weeping, and showing the coats and garments which Dorcas had made while she was with them.
Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde.
40 Peter put them all out, and kneeled down and prayed. Turning to the body, he said, "Tabitha, get up." She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa:”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
41 He gave her his hand, and raised her up. Calling the kadoshim and widows, he presented her alive.
Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.
42 And it became known throughout all Joppa, and many believed in the Lord.
Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus.
43 It happened, that he stayed many days in Joppa with one Shim'on, a tanner.
Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.
