Acts 5
1 But a certain man named Ananias, with Sappirah, his wife, sold a possession,
En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
2 and kept back part of the price, his wife also being aware of it, and brought a certain part, and put it at the emissaries' feet.
Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
3 But Peter said, "Ananias, why has Satan filled your heart to lie to the Ruach ha-Kodesh, and to keep back part of the price of the land?
Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
4 While you kept it, did not it remain your own? After it was sold, was not it in your power? How is it that you have conceived this thing in your heart? You have not lied to people, but to God."
Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
5 Ananias, hearing these words, fell down and died. Great fear came on all who heard it.
Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
6 The young men arose and wrapped him up, and they carried him out and buried him.
Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
7 About three hours later, his wife, not knowing what had happened, came in.
Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
8 Peter answered her, "Tell me whether you sold the land for so much." She said, "Yes, for so much."
Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
9 But Peter asked her, "How is it that you have agreed together to tempt the Ruach of the Lord? Look, the feet of those who have buried your husband are at the door, and they will carry you out."
Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
10 She fell down immediately at his feet, and died. The young men came in and found her dead, and they carried her out and buried her by her husband.
I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
11 Great fear came on the whole congregation, and on all who heard these things.
Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
12 By the hands of the emissaries many signs and wonders were done among the people. They were all with one accord in Solomon's porch.
Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
13 None of the rest dared to join them, however the people honored them.
Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
14 More believers were added to the Lord, crowds of both men and women.
Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
15 They even carried out the sick into the streets, and put them on cots and mats, so that as Peter came by at the least his shadow would fall on some of them.
Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
16 Crowds also came together from the cities around Jerusalem, bringing sick people, and those who were tormented by unclean spirits: and they were all healed.
Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
17 But the cohen hagadol rose up, and all those who were with him (which is the sect of the Sadducees), and they were filled with jealousy,
Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
18 and laid hands on the emissaries, and put them in public custody.
Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
19 But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
20 "Go stand and speak in the temple to the people all the words of this life."
”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
21 When they heard this, they entered into the temple about daybreak, and taught. But the cohen hagadol came, and those who were with him, and called the council together, and all the elders of the children of Israel, and sent to the prison to have them brought.
Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
22 But the officers who came did not find them in the prison. They returned and reported,
Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
23 "We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside."
”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
24 Now when the captain of the temple, and the chief cohanim heard these words, they were very perplexed about them and what might become of this.
Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
25 One came and told them, "Look, the men whom you put in prison are in the temple, standing and teaching the people."
På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
26 Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
27 When they had brought them, they set them before the council. The cohen hagadol questioned them,
Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
28 saying, "Did we not strictly command you not to teach in this name? And look, you have filled Jerusalem with your teaching, and intend to bring this man's blood on us."
”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
29 But Peter and the emissaries answered, "We must obey God rather than people.
Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
30 The God of our fathers raised up Yeshua, whom you killed, hanging him on a tree.
Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
31 God exalted him with his right hand to be a Leader and a Savior, to give repentance to Israel, and forgiveness of sins.
Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
32 We are witnesses of these things; and so also is the Ruach ha-Kodesh, whom God has given to those who obey him."
Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
33 But they, when they heard this, were furious, and wanted to kill them.
Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
34 But one stood up in the council, a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the Law, honored by all the people, and commanded to put the men out for a little while.
Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
35 He said to them, "You men of Israel, be careful concerning these men, what you are about to do.
Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
36 For before these days Todah rose up, making himself out to be somebody; to whom a number of men, about four hundred, joined themselves: who was slain; and all, as many as obeyed him, were dispersed, and came to nothing.
Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
37 After this man, Judah of Galil rose up in the days of the enrollment, and drew away some people after him. He also perished, and all, as many as obeyed him, were scattered abroad.
På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
38 Now I tell you, withdraw from these men, and leave them alone. For if this counsel or this work is of human origin, it will be overthrown.
Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
39 But if it is of God, you will not be able to overthrow them, and you would be found even to be fighting against God."
Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
40 They agreed with him. Summoning the emissaries, they beat them and commanded them not to speak in the name of Yeshua, and let them go.
Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
41 They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
42 Every day, in the temple and at home, they never stopped teaching and proclaiming Yeshua, the Messiah.
Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
