1 Chronicles 13
1 David consulted with the captains of thousands and of hundreds, even with every leader.
Og David samrådde seg med dei øvste herførarane og underførarane, med alle hovdingarne.
2 David said to all the assembly of Israel, "If it seems good to you, and if there is a breakthrough from the LORD our God, let us send abroad everywhere to our brothers who are left in all the land of Israel, with whom the cohanim and Levites are in their cities that have suburbs, that they may gather themselves to us;
Og David sagde til heile Israels-lyden: «I fall de so finn fyre, og um dette er ifrå Herren, vår Gud, so lat oss senda bod til alle kantar åt dei andre brørne våre i alle Israels bygder, og dessutan åt prestarne og levitarne i dei byarne som dei hev bumark ikring, at dei skal koma saman hjå oss.
3 and let us bring again the ark of our God to us. For we did not seek it in the days of Saul."
Og lat oss flytja kista åt vår Gud hit til oss! For i Sauls dagar spurde me ikkje etter henne.»
4 All the assembly said that they would do so; for the thing was right in the eyes of all the people.
Og heile lyden svara at dei skulde gjera det; for alt folket lika denne rådi.
5 So David assembled all Israel together, from the Shihor of Egypt even to Lebo Hamath, to bring the ark of God from Kiriath Jearim.
So samla då David heile Israel ifrå kvisli frammed Egyptarlandet og alt dit der vegen gjeng til Hamat, at dei skulde føra Guds kista frå Kirjat-Jearim.
6 And David went up, and all Israel, to Baalah, that is, to Kiriath Jearim, which belongs to Judah, to bring up from there the ark of God, which is called by the name of the LORD enthroned on the cherubim.
Og David for med heile Israel upp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som høyrer til Juda, med den etlingi å føra upp kista åt Gud Herren, han som tronar yver kerubarne, og som ho hev fenge namnet sitt etter.
7 They carried the ark of God on a new cart, and brought it out of the house of Abinadab: and Uzza and Ahio drove the cart.
Og dei sette Guds kista på ei ny vogn og førde henne burt frå huset hans Abinadab, og Uzza og Ahjo køyrde vogni.
8 David and all Israel played before God with all their might, even with songs, and with harps, and with stringed instruments, and with tambourines, and with cymbals, and with trumpets.
Og David og heile Israel leika for Gud av all si magt med song og med cithrar, harpor, trummor, cymblar og trompetar.
9 When they came to the threshing floor of Nodan, Uzza put forth his hand to hold the ark; for the oxen stumbled.
Men då dei kom til treskjestaden hans Kidon, rette Uzza ut handi og vilde fata i kista; for uksarne snåva.
10 The anger of the LORD was kindled against Uzza, and he struck him, because he put forth his hand to the ark; and there he died before God.
Då vart Herren brennande harm på Uzza, og han slo honom for di han hadde rett ut handi si åt kista, so han døydde der for Guds åsyn.
11 David was displeased, because the LORD had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
Men David vart ille ved, av di Herren soleis hadde slege ned Uzza, og han kalla den staden Peres-Uzza, som det heiter den dag i dag.
12 David was afraid of God that day, saying, "How can I bring the ark of God to me?"
Og David fekk ei slik rædsla for Gud den dagen, at han sagde: «Kor kann eg våga føra Guds kista til meg?»
13 So David did not move the ark to him into the City of David, but diverted it to the house of Obed-Edom the Gittite.
Difor flutte ikkje David kista til seg i Davidsbyen, men sette henne inn i huset åt gatiten Obed-Edom.
14 The ark of God remained with the family of Obed-Edom in his house three months: and the LORD blessed the house of Obed-Edom, and all that he had.
Guds kista vart då verande ved huset hans Obed-Edom, der ho stod i sitt eige hus i tri månader; men Herren velsigna Obed-Edoms hus og alt det som høyrde honom til.
