< Psalms 90 >
1 [A Prayer by Moses, the man of God.] LORD, you have been our dwelling place for all generations.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Before the mountains were brought forth, before you had formed the earth and the world, even from everlasting to everlasting, you are God.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 You turn man to destruction, saying, "Return, you descendants of Adam."
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 For a thousand years in your sight are just like yesterday when it is past, like a watch in the night.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 You sweep them away as they sleep. In the morning they sprout like new grass.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 In the morning it sprouts and springs up. By evening, it is withered and dry.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 For we are consumed in your anger. We are troubled in your wrath.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 You have set our iniquities before you, our secret sins in the light of your presence.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 For all our days have passed away in your wrath. We bring our years to an end as a sigh.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 The days of our years are seventy, or even by reason of strength eighty years; yet their pride is but labor and sorrow, for it passes quickly, and we fly away.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Who knows the power of your anger, your wrath according to the fear that is due to you?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 So teach us to number our days, that we may gain a heart of wisdom.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Relent, LORD. How long? Have compassion on your servants.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Satisfy us in the morning with your loving kindness, that we may rejoice and be glad all our days.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Make us glad for as many days as you have afflicted us, for as many years as we have seen evil.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Let your work appear to your servants; your glory to their children.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Let the favor of the LORD our God be on us; establish the work of our hands for us; yes, establish the work of our hands.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!