Psalms 22
1 [For the Chief Musician; set to "The Doe of the Morning." A Psalm by David.] My God, my God, why have you forsaken me? Why are you so far from helping me, and from the words of my groaning?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 My God, I cry in the daytime, but you do not answer; in the night season, and am not silent.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 But you are holy, you who inhabit the praises of Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Our fathers trusted in you. They trusted, and you delivered them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried to you, and escaped. They trusted in you, and were not put to shame.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm, and no man; scorned by people and despised by the people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All those who see me mock me. They insult me with their lips. They shake their heads, saying,
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 "He trusts in the LORD; let him deliver him. Let him rescue him, since he delights in him."
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 But you brought me out of the womb. You made me trust at my mother's breasts.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 I was thrown on you from my mother's womb. You are my God since my mother bore me.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Do not be far from me, for trouble is near. For there is none to help.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many bulls have surrounded me. Mighty ones of Bashan have encircled me.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They open their mouths wide against me, like a lion tearing prey and roaring.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am poured out like water, and all my bones are out of joint. My heart is like wax; it is melted within me.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd, and my tongue sticks to the roof of my mouth; and you have brought me into the dust of death.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For many dogs have surrounded me. A company of evildoers have enclosed me. They have pierced my hands and my feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 I can count all of my bones. They look and stare at me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They divide my clothes among themselves, and for my clothing they cast a lot.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But do not be far off, LORD. You are my help: hurry to help me.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver my soul from the sword, my precious life from the power of the dog.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the lion's mouth. Yes, from the horns of the wild oxen, you have answered me.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will declare your name to my brothers. In the midst of the assembly I will praise you.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 You who fear the LORD, praise him. All you descendants of Jacob, glorify him. Revere him, all you descendants of Israel.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For he has not despised or detested the affliction of the afflicted, nor has he hidden his face from him; but when he cried to him, he heard.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Of you comes my praise in the great assembly. I will pay my vows before those who fear him.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The humble shall eat and be satisfied. They shall praise the LORD who seek after him. Let your hearts live forever.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Every part of the earth shall remember and turn to the LORD, and all the families of the nations shall worship before you.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the kingdom is the LORD's, and he is the ruler over the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All the prosperous of the earth shall eat and worship. All those who go down to the dust shall bow before him; and my soul shall live for him.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 Posterity shall serve him. Future generations shall be told about the LORD.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 They shall come and shall declare his righteousness to a people that shall be born, for he has done it.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
