< Mark 3 >
1 And he entered again into the synagogue, and there was a man there who had his hand withered.
Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 And They watched him, whether he would heal him on the Sabbath day, that they might accuse him.
Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
3 And he said to the man with the withered hand, "Stand up in the middle."
Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
4 And he said to them, "Is it lawful on the Sabbath day to do good, or to do harm? To save a life, or to kill?" But they were silent.
Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
5 And when he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, "Stretch out your hand." He stretched it out, and his hand was restored.
Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
6 And the Pharisees went out, and immediately conspired with the Herodians against him, how they might destroy him.
Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
7 And Jesus withdrew to the sea with his disciples, and a large crowd followed from Galilee, and from Judea,
Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
8 and from Jerusalem, and from Idumea, and beyond the Jordan, and those from around Tyre and Sidon. A large crowd, when they heard what great things he did, came to him.
og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
9 And he told his disciples that a small boat should stay near him because of the crowd, so that they would not press on him.
Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
10 For he had healed many, so that as many as had diseases pressed on him that they might touch him.
for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
11 And the unclean spirits, whenever they saw him, fell down before him, and shouted, saying, "You are the Son of God."
Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
12 And he sternly warned them that they should not make him known.
Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 And he went up into the mountain, and called to himself those whom he wanted, and they went to him.
Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
14 And he appointed twelve, that they might be with him, and that he might send them out to preach,
Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
15 to have authority to heal sicknesses and to cast out demons.
og ha makt til å drive ut de onde ånder,
16 And he appointed the twelve. And to Simon he gave the name Peter;
og han gav Simon navnet Peter,
17 and James the son of Zebedee; and John the brother of James (and he gave them the names Boanerges, which is to say, Sons of Thunder);
og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
18 and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Zealot;
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
19 and Judas Iscariot, who also betrayed him.
og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 And he came into a house, and the crowd came together again, so that they could not so much as eat bread.
Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
21 And when his family heard it, they went out to take charge of him: for they said, "He is out of his mind."
Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
22 And the scribes who came down from Jerusalem said, "He has Beelzebul," and, "By the prince of the demons he casts out the demons."
Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
23 And so he summoned them, and said to them in parables, "How can Satan cast out Satan?
Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
24 And if a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.
Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
25 And if a house is divided against itself, that house will not be able to stand.
og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
26 And if Satan has risen up against himself, and is divided, he will not be able to stand, but has an end.
Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27 But no one can enter into the house of the strong man to plunder, unless he first binds the strong man; and then he will plunder his house.
Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
28 Truly I tell you, all human sins will be forgiven, including their blasphemies with which they may blaspheme;
Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
29 but whoever may blaspheme against the Holy Spirit never has forgiveness, but is guilty of an everlasting sin"— (aiōn , aiōnios )
men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd - (aiōn , aiōnios )
30 because they said, "He has an unclean spirit."
det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
31 And his mother and his brothers came, and standing outside, they sent to him, calling him.
Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
32 And a crowd was sitting around him, and they told him, "Look, your mother and your brothers are outside looking for you."
Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
33 And he answered them, saying, "Who are my mother and my brothers?"
Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34 And looking around at those who sat around him, he said, "Look, my mother and my brothers.
Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
35 For whoever does the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother."
Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.