Acts 5
1 But a certain man named Ananias, with Sappirah, his wife, sold a possession,
Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,
2 and kept back part of the price, his wife also being aware of it, and brought a certain part, and put it at the apostles' feet.
og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.
3 But Peter said, "Ananias, why has Satan filled your heart to lie to the Holy Spirit, and to keep back part of the price of the land?
Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?
4 While you kept it, did not it remain your own? After it was sold, was not it in your power? How is it that you have conceived this thing in your heart? You have not lied to people, but to God."
Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.
5 Ananias, hearing these words, fell down and died. Great fear came on all who heard it.
Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;
6 The young men arose and wrapped him up, and they carried him out and buried him.
og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.
7 About three hours later, his wife, not knowing what had happened, came in.
Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.
8 Peter answered her, "Tell me whether you sold the land for so much." She said, "Yes, for so much."
Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.
9 But Peter asked her, "How is it that you have agreed together to tempt the Spirit of the Lord? Look, the feet of those who have buried your husband are at the door, and they will carry you out."
Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.
10 She fell down immediately at his feet, and died. The young men came in and found her dead, and they carried her out and buried her by her husband.
Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.
11 Great fear came on the whole church, and on all who heard these things.
Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
12 By the hands of the apostles many signs and wonders were done among the people. They were all with one accord in Solomon's porch.
Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.
13 None of the rest dared to join them, however the people honored them.
Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;
14 More believers were added to the Lord, crowds of both men and women.
og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,
15 They even carried out the sick into the streets, and put them on cots and mats, so that as Peter came by at the least his shadow would fall on some of them.
så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.
16 Crowds also came together from the cities around Jerusalem, bringing sick people, and those who were tormented by unclean spirits: and they were all healed.
Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.
17 But the high priest rose up, and all those who were with him (which is the sect of the Sadducees), and they were filled with jealousy,
Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet
18 and laid hands on the apostles, and put them in public custody.
og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.
19 But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:
20 "Go stand and speak in the temple to the people all the words of this life."
Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!
21 When they heard this, they entered into the temple about daybreak, and taught. But the high priest came, and those who were with him, and called the council together, and all the elders of the children of Israel, and sent to the prison to have them brought.
Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
22 But the officers who came did not find them in the prison. They returned and reported,
Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:
23 "We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside."
Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.
24 Now when the captain of the temple, and the chief priests heard these words, they were very perplexed about them and what might become of this.
Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
25 One came and told them, "Look, the men whom you put in prison are in the temple, standing and teaching the people."
Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.
26 Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
27 When they had brought them, they set them before the council. The high priest questioned them,
Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:
28 saying, "Did we not strictly command you not to teach in this name? And look, you have filled Jerusalem with your teaching, and intend to bring this man's blood on us."
Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!
29 But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than people.
Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.
30 The God of our fathers raised up Jesus, whom you killed, hanging him on a tree.
Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;
31 God exalted him with his right hand to be a Leader and a Savior, to give repentance to Israel, and forgiveness of sins.
ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
32 We are witnesses of these things; and so also is the Holy Spirit, whom God has given to those who obey him."
Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
33 But they, when they heard this, were furious, and wanted to kill them.
Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.
34 But one stood up in the council, a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the Law, honored by all the people, and commanded to put the men out for a little while.
Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,
35 He said to them, "You men of Israel, be careful concerning these men, what you are about to do.
og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!
36 For before these days Todah rose up, making himself out to be somebody; to whom a number of men, about four hundred, joined themselves: who was slain; and all, as many as obeyed him, were dispersed, and came to nothing.
For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.
37 After this man, Judas of Galilee rose up in the days of the enrollment, and drew away some people after him. He also perished, and all, as many as obeyed him, were scattered abroad.
Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.
38 Now I tell you, withdraw from these men, and leave them alone. For if this counsel or this work is of human origin, it will be overthrown.
Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,
39 But if it is of God, you will not be able to overthrow them, and you would be found even to be fighting against God."
men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!
40 They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.
41 They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;
42 Every day, in the temple and at home, they never stopped teaching and proclaiming that Jesus is the Messiah.
og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.
