Matthew 15
1 Then the Pharisees and scribes came to Jesus from Jerusalem, saying,
So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
2 "Why do your disciples disobey the Tradition of the Elders? For they do not wash their hands when they eat bread."
«Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
3 And he answered them, "Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?
«Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
4 For God said, 'Honor your father and your mother,' and, 'He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.'
Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
5 But you say, 'Whoever may tell his father or his mother, "Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,"
Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
6 he is not to honor his father or his mother.' You have made the word of God void because of your tradition.
Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
7 You hypocrites. Well did Isaiah prophesy of you, saying,
De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
8 'These people honor me with their lips; but their heart is far from me.
«Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
9 And in vain do they worship me, teaching instructions that are the commandments of humans.'"
D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
10 He summoned the crowd, and said to them, "Hear, and understand.
So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
11 That which enters into the mouth does not defile the person; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the person."
Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
12 Then the disciples came, and said to him, "Do you know that the Pharisees were offended, when they heard this saying?"
Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
13 But he answered, "Every plant which my heavenly Father did not plant will be uprooted.
Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
14 Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit."
Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
15 And answering, Peter said to him, "Explain this parable to us."
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
16 So he said, "Do you also still not understand?
«Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
17 Do you not understand that whatever goes into the mouth passes into the belly, and then out of the body?
«Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
18 But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the person.
Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
19 For out of the heart come forth evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.
for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
20 These are the things which defile the person; but to eat with unwashed hands does not defile the person."
Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
21 Jesus went out from there, and withdrew into the region of Tyre and Sidon.
So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
22 And look, a Canaanite woman came out from those borders, and started shouting, saying, "Have mercy on me, Lord, Son of David. My daughter is severely demonized."
Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
23 But he did not answer her a word. His disciples came and pleaded with him, saying, "Send her away, for she keeps shouting at us."
Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
24 But he answered, "I was not sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel."
«Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
25 But she came and worshiped him, saying, "Lord, help me."
So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
26 But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
27 But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
«Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
28 Then Jesus answered her, "Woman, great is your faith. Be it done to you even as you desire." And her daughter was healed from that hour.
Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
29 Jesus departed there, and came near to the sea of Galilee; and he went up into the mountain, and sat there.
So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
30 Large crowds came to him, having with them the lame, blind, mute, crippled, and many others, and they put them down at his feet; and he healed them.
Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
31 So the crowd was amazed when they saw the mute speaking, crippled healthy, lame walking, and blind seeing—and they glorified the God of Israel.
so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
32 Jesus summoned the disciples and said, "I have compassion on the crowd, because they continue with me now three days and have nothing to eat. I do not want to send them away fasting, or they might faint on the way."
Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
33 Then the disciples said to him, "Where should we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a crowd?"
Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
34 Jesus said to them, "How many loaves do you have?" They said, "Seven, and a few small fish."
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
35 He commanded the crowd to sit down on the ground;
Då let han folket setja seg ned på marki,
36 and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the crowds.
og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
37 They all ate, and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.
Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
38 Those who ate were four thousand men, besides women and children.
Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
39 Then he sent away the crowds, got into the boat, and came into the borders of Magadan.
Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
