Matthew 14
1 At that time, Herod the tetrarch heard the report concerning Jesus,
Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
2 and said to his servants, "This is John the Baptist. He is risen from the dead. That is why these powers work in him."
Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
3 For Herod had arrested John, and bound him, and put him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip's wife.
Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
4 For John said to him, "It is not lawful for you to have her."
For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
5 And though he wanted to kill him, he feared the crowd because they regarded him as a prophet.
Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
6 But when Herod's birthday came, the daughter of Herodias danced among them and pleased Herod.
So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
7 Whereupon he promised with an oath to give her whatever she should ask.
at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
8 And she, being prompted by her mother, said, "Give me here on a platter the head of John the Baptist."
Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
9 And the king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,
Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
10 and he sent and beheaded John in the prison.
og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
11 And his head was brought on a platter, and given to the young woman: and she brought it to her mother.
So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
12 Then his disciples came, and took the dead body, and buried him; and they went and told Jesus.
Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
13 Now when Jesus heard this, he withdrew from there in a boat, to a secluded place to be alone. When the crowds heard it, they followed him on foot from the cities.
Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
14 And he went out, and he saw a large crowd, and he had compassion on them, and healed their sick.
Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
15 Now when evening had come, the disciples came to him, saying, "This place is desolate, and the hour is already late. Send the crowds away, that they may go into the villages, and buy themselves food."
Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
16 But Jesus said to them, "They do not need to go away. You give them something to eat."
«Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
17 And they told him, "We only have here five loaves and two fish."
«Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
18 So he said, "Bring them here to me."
«Kom hit til meg med det!» sagde han.
19 Then he commanded the crowds to sit down on the grass; and he took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed, broke and gave the loaves to the disciples, and the disciples gave to the crowds.
So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
20 And they all ate and were filled, and they took up twelve baskets full of that which remained left over from the broken pieces.
Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
21 Now those who ate were about five thousand men, besides women and children.
Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
22 And immediately he made the disciples get into the boat and to go ahead of him to the other side, while he sent the crowds away.
Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
23 And after he had sent the crowds away, he went up into the mountain by himself to pray. When evening had come, he was there alone.
Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
24 But the boat was now in the middle of the sea, battered by the waves, for the wind was against it.
Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
25 And in the watch between three and six in the morning, he came to them, walking on the sea.
Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
26 And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, "It's a ghost." and they screamed with fear.
og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
27 But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up. It is I. Do not be afraid."
Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
28 Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
29 He said, "Come." Peter stepped down from the boat, and walked on the water and went toward Jesus.
«Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
30 But when he saw the strong wind, he was afraid, and beginning to sink, he yelled, saying, "Lord, save me."
Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
31 Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
32 When they got up into the boat, the wind ceased.
So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
33 Those who were in the boat worshiped him, saying, "You are truly the Son of God."
Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
34 When they had crossed over, they came to the land of Gennesaret.
Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
35 When the people of that place recognized him, they sent into all that surrounding region, and brought to him all who were sick,
Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
36 and they begged him that they might just touch the fringe of his garment. And all who touched it were healed.
og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
