Mark 3
1 And he entered again into the synagogue, and there was a man there who had his hand withered.
Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
2 And They watched him, whether he would heal him on the Sabbath day, that they might accuse him.
og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
3 And he said to the man with the withered hand, "Stand up in the middle."
Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
4 And he said to them, "Is it lawful on the Sabbath day to do good, or to do harm? To save a life, or to kill?" But they were silent.
Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
5 And when he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, "Stretch out your hand." He stretched it out, and his hand was restored.
Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
6 And the Pharisees went out, and immediately conspired with the Herodians against him, how they might destroy him.
Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
7 And Jesus withdrew to the sea with his disciples, and a large crowd followed from Galilee, and from Judea,
So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
8 and from Jerusalem, and from Idumea, and beyond the Jordan, and those from around Tyre and Sidon. A large crowd, when they heard what great things he did, came to him.
og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
9 And he told his disciples that a small boat should stay near him because of the crowd, so that they would not press on him.
Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
10 For he had healed many, so that as many as had diseases pressed on him that they might touch him.
for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
11 And the unclean spirits, whenever they saw him, fell down before him, and shouted, saying, "You are the Son of God."
Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
12 And he sternly warned them that they should not make him known.
Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
13 And he went up into the mountain, and called to himself those whom he wanted, and they went to him.
So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
14 And he appointed twelve, that they might be with him, and that he might send them out to preach,
Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
15 to have authority to heal sicknesses and to cast out demons.
og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
16 And he appointed the twelve. And to Simon he gave the name Peter;
Det var Simon - honom kalla han Peter -
17 and James the son of Zebedee; and John the brother of James (and he gave them the names Boanerges, which is to say, Sons of Thunder);
og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
18 and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Zealot;
og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
19 and Judas Iscariot, who also betrayed him.
og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
20 And he came into a house, and the crowd came together again, so that they could not so much as eat bread.
Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
21 And when his family heard it, they went out to take charge of him: for they said, "He is out of his mind."
Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
22 And the scribes who came down from Jerusalem said, "He has Beelzebul," and, "By the prince of the demons he casts out the demons."
Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
23 And so he summoned them, and said to them in parables, "How can Satan cast out Satan?
Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
24 And if a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.
Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
25 And if a house is divided against itself, that house will not be able to stand.
og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
26 And if Satan has risen up against himself, and is divided, he will not be able to stand, but has an end.
Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
27 But no one can enter into the house of the strong man to plunder, unless he first binds the strong man; and then he will plunder his house.
Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
28 Truly I tell you, all human sins will be forgiven, including their blasphemies with which they may blaspheme;
Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
30 because they said, "He has an unclean spirit."
det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
31 And then his mother and his brothers came, and standing outside, they sent to him, calling him.
So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
32 And a crowd was sitting around him, and they told him, "Look, your mother and your brothers are outside looking for you."
Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
33 And he answered them, saying, "Who are my mother and my brothers?"
Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
34 And looking around at those who sat around him, he said, "Look, my mother and my brothers.
So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
35 For whoever does the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother."
Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
