Judges 21
1 Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, "There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife."
I Mispa hadde Israels-mennerne svore: «Ingen av oss skal gjeva dotter si til nokon benjaminit!»
2 The people came to Bethel, and sat there until evening before God, and lifted up their voices, and wept severely.
Men då folket kom til Betel, sat dei der for Guds åsyn alt til det vart kveld, og dei storgret,
3 They said, "Jehovah God of Israel, why has this happened in Israel, that there should be today one tribe lacking in Israel?"
og sagde: «Herre, Israels Gud, kvi skulde dette henda i Israel at me i dag lyt sakna ei heil ætt av Israel?»
4 It happened on the next day that the people rose early, and built there an altar, and offered burnt offerings and peace offerings.
Tidleg den andre morgonen bygde folket eit altar der, og bar fram brennoffer og takkoffer.
5 The children of Israel said, "Who is there among all the tribes of Israel who did not come up in the assembly to Jehovah?" For they had made a great oath concerning anyone who did not come up to Jehovah to Mizpah, saying, "He shall surely be put to death."
Då sagde Israels-sønerne: «Var det millom heile Israels-folket nokon mann som ikkje kom upp til møtet hjå Herren?» For dei hadde svore sin dyraste eid at den som ikkje kom upp til Herren, til Mispa, han skulde lata livet.
6 The children of Israel grieved for Benjamin their brother, and said, "There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels-sønerne syrgde yver Benjamin, bror sin, og sagde: «I dag er det hoggi burt ei heil grein av Israel!
7 How shall we do for wives for those who remain, seeing we have sworn by Jehovah that we will not give them of our daughters to wives?"
Kva skal me gjera for dei som att er, so dei kann få seg konor, når me hev svore ved Herren at me ikkje vil gjeva dei nokor av døtterne våre?»
8 They said, "What one is there of the tribes of Israel who did not come up to Jehovah to Mizpah?" Look, no one came to the camp from Jabesh Gilead to the assembly.
So spurde dei att: «Var det nokon mann av Israels-folket som ikkje kom upp til Herren i Mispa?» Då fekk dei vita at frå Jabes i Gilead var ingen komen til lægret eller til møtet;
9 For when the people were numbered, look, there were none of the inhabitants of Jabesh Gilead there.
folket vart mynstra, og då synte det seg at ingen av Jabes-buarne frå Gilead var der.
10 The congregation sent there twelve thousand men of the most valiant, and commanded them, saying, "Go and strike the inhabitants of Jabesh Gilead with the edge of the sword, with the women and the little ones.
So sende lyden tolv tusund stridsmenner dit, og sagde til deim: «Far av stad og hogg ned Jabes-buarne i Gilead med konor og born!
11 This is the thing that you shall do: you shall utterly destroy every male, and every woman who has slept with a man, but the virgins you are to keep alive." And they did so.
Høyr no kva de skal gjera: Kvar karmann, og kvar kvinna som hev vore nær nokon karmann og havt samlega med honom, skal de bannstøyta og rydja ut!»
12 They found among the inhabitants of Jabesh Gilead four hundred young virgins who had never slept with a man; and they brought them to the camp to Shiloh, which is in the land of Canaan.
Då fann dei millom Jabes-buarne i Gilead fire hundrad ungmøyar som aldri hadde vore nær nokon mann og havt samlega med honom, og deim tok dei med seg til lægret i Silo i Kana’ans-land.
13 The whole congregation sent and spoke to the people of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
Og heile lyden sende bod til Benjamins-sønerne som var på Rimmonshøgdi, og lova deim fred.
14 Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead: and yet so they weren't enough for them.
Då kom benjaminitarne att med ein gong, og Israels-mennerne let deim få dei kvinnorne som dei hadde spart etter av Jabes-folket i Gilead; men det rakk ikkje til for deim.
15 The people grieved for Benjamin, because Jehovah had made a gap in the tribes of Israel.
Og folket syrgde endå yver Benjamin; for Herren hadde hogge eit skard i Israels-folket.
16 Then the elders of the congregation said, "How shall we provide wives for those who remain, since the women of Benjamin have been destroyed?"
Og styresmennerne for lyden sagde: «Kva skal me gjera for deim som att er, so dei kann få seg konor, sidan alle kvinnor i Benjamins-ætti er utrudde?
17 They said, "How will an inheritance remain for the survivors of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
Dei som liver etter av Benjamin, skal få det som ætti hev ått, » sagde dei; «for ei ætt av Israel må ikkje ganga til grunnar.
18 However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, 'Cursed is he who gives a wife to Benjamin.'"
Men me kann ikkje gjeva deim nokor av døtterne våre.» For Israels-sønerne hadde lyst ei våbøn, og sagt: «Forbanna vere den som gjev dotter si til ein benjaminit!»
19 They said, "Look, there is a feast of Jehovah from year to year in Shiloh, which is on the north of Bethel, on the east side of the highway that goes up from Bethel to Shechem, and on the south of Lebonah."
«Men høyr no!» sagde dei: «År um anna held dei ei høgtid for Herren i Silo, som ligg nordanfor Betel, austanfor storvegen som ber frå Betel upp til Sikem, og sunnanfor Lebona.
20 They commanded the people of Benjamin, saying, "Go and lie in wait in the vineyards,
Far dit», sagde dei til Benjamins-sønerne, «og legg dykk på lur i vinhagarne!
21 and watch. If the daughters of Shiloh come out to dance in the dances, then come out of the vineyards, and each man catch his wife from the daughters of Shiloh, and go to the land of Benjamin.
Når de då ser at Silo-møyarne kjem ut og trør dansen, skal de springa fram or vinhagarne og rana dykk kvar si kona millom Silo-møyarne, og so fara heim til Benjaminslandet!
22 It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, 'Grant them graciously to us, because we didn't take wives for each man in battle, neither did you give them to them, otherwise you would now be guilty.'"
Og når federne eller brørne deira kjem og kjærer seg for oss, so skal me segja til deim: «Unn oss desse møyarne! For me vann ikkje konor åt deim alle i striden. Og det er ikkje de som hev gjeve deim møyarne; elles hadde de no havt skuld på dykk.»»
23 The people of Benjamin did so, and took them wives, according to their number, of those who danced, whom they carried off. They went and returned to their inheritance, built the cities, and lived in them.
Og Benjamins-sønerne gjorde so, og henta seg kvar si kona millom møyarne som dei rana på dansarvollen. So for dei heim att til odelslandet sitt, og bygde upp att byarne og vart buande der.
24 The children of Israel departed there at that time, every man to his tribe and to his family, and they went out from there every man to his inheritance.
På same tid drog Israels-sønerne og burt derifrå, kvar til si bygd og si ætt; kvar for heim til sin odelsgard.
25 In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
I dei dagar var det ingen konge i Israel; kvar gjorde som han hadde hug til.
