John 11
1 Now a certain man was sick, Lazarus from Bethany, of the village of Mary and her sister, Martha.
En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
2 It was that Mary who had anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother, Lazarus, was sick.
Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
3 The sisters therefore sent to him, saying, "Lord, look, the one you love is sick."
De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 But when Jesus heard it, he said, "This sickness is not to death, but for the glory of God, that God's Son may be glorified by it."
Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
5 Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
6 When therefore he heard that he was sick, he stayed two days in the place where he was.
drøyde han ytterligere to dager der han var.
7 Then after this he said to the disciples, "Let us go into Judea again."
Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
8 The disciples told him, "Rabbi, the Jewish leaders were just trying to stone you, and are you going there again?"
Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 Jesus answered, "Are there not twelve hours of daylight? If anyone walks in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world.
Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10 But if anyone walks in the night, he stumbles, because the light is not in him."
De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11 He said these things, and after that, he said to them, "Our friend, Lazarus, has fallen asleep, but I am going so that I may awake him out of sleep."
Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12 Then the disciples said to him, "Lord, if he has fallen asleep, he will recover."
Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
13 Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he spoke of taking rest in sleep.
14 So Jesus said to them plainly then, "Lazarus is dead.
Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
15 I am glad for your sakes that I was not there, so that you may believe. Nevertheless, let us go to him."
Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16 Thomas therefore, who is called Didymus, said to his fellow disciples, "Let us go also, that we may die with him."
Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 So when Jesus came, he found that he had been in the tomb four days already.
Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 Now Bethany was near Jerusalem, about two miles away.
Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19 Many of the Jewish people had come to Martha and Mary, to console them concerning their brother.
Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20 Then when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary stayed in the house.
Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Therefore Martha said to Jesus, "Lord, if you would have been here, my brother would not have died.
Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22 Even now I know that whatever you ask of God, God will give you."
Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 Jesus said to her, "Your brother will rise again."
Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
24 Martha said to him, "I know that he will rise again in the resurrection at the last day."
Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 Jesus said to her, "I am the resurrection and the life. He who believes in me will still live, even if he dies.
Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
27 She said to him, "Yes, Lord. I have come to believe that you are the Christ, the Son of God, he who comes into the world."
”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 And when she had said this, she went away, and called Mary, her sister, secretly, saying, "The Teacher is here, and is calling you."
Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
29 When she heard this, she arose quickly, and went to him.
Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 Now Jesus had not yet come into the village, but was still in the place where Martha met him.
Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31 Then the Judeans who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going to the tomb to weep there.
Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32 Therefore when Mary came to where Jesus was, and saw him, she fell down at his feet, saying to him, "Lord, if you would have been here, my brother would not have died."
Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33 When Jesus therefore saw her weeping, and the Judeans weeping who came with her, he was deeply moved in spirit and was troubled,
Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34 and said, "Where have you put him?" They told him, "Lord, come and see."
”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
35 Jesus wept.
Jesus begynte å gråte.
36 The Judeans therefore said, "See how he loved him."
De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
37 But some of them said, "Could not this man, who opened the eyes of him who was blind, have also kept this man from dying?"
Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38 So Jesus, deeply moved again, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Jesus said, "Take away the stone." Martha, the sister of the dead man, said to him, "Lord, by this time there is a stench, for he has been dead four days."
Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 Jesus said to her, "Did I not tell you that if you believed, you would see God's glory?"
Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41 So they took away the stone. And Jesus lifted up his eyes, and said, "Father, I thank you that you listened to me.
De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42 I know that you always listen to me, but because of the crowd that stands around I said this, that they may believe that you sent me."
Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
43 When he had said this, he shouted with a loud voice, "Lazarus, come out."
Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
44 The man who had died came out, bound hand and foot with wrappings, and his face was wrapped around with a cloth. Jesus said to them, "Free him, and let him go."
Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
45 Therefore many of the Judeans, who came to Mary and had seen the things which he did, believed in him.
Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
46 But some of them went away to the Pharisees, and told them the things which Jesus had done.
Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 The chief priests therefore and the Pharisees gathered a council, and said, "What are we doing? For this man does many signs.
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
48 If we leave him alone like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation."
Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, "You know nothing at all,
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
50 nor do you consider that it is advantageous for you that one man should die for the people, and that the whole nation not perish."
Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 Now he did not say this of himself, but being high priest that year, he prophesied that Jesus would die for the nation,
Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
52 and not for the nation only, but that he might also gather together into one the children of God who are scattered abroad.
Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
53 So from that day on they plotted to kill him.
Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Jesus therefore walked no more openly among the Judeans, but departed from there into the country near the wilderness, to a city called Ephraim; and stayed there with his disciples.
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 Now the Jewish Passover was near, and many went up from the country to Jerusalem before the Passover, to purify themselves.
Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
56 Then they sought for Jesus and spoke one with another, as they stood in the temple, "What do you think—that he is not coming to the feast at all?"
De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
57 Now the chief priests and the Pharisees had given orders that if anyone knew where he was, he should report it, that they might arrest him.
Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
