Job 19
1 Then Job answered,
Da tok Job til orde og sa:
2 "How long will you torment me, and crush me with words?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 You have reproached me ten times. You aren't ashamed that you attack me.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 If it is true that I have erred, my error remains with myself.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 If indeed you will magnify yourselves against me, and plead my disgrace against me;
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 know now that God has subverted me, and has surrounded me with his net.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 "Look, I cry out 'Injustice.' but there is no justice.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 He has walled up my way so that I can't pass, and has set darkness in my paths.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 He has stripped me of my glory, and taken the crown from my head.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 He has broken me down on every side, and I am gone. My hope he has plucked up like a tree.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 He has also kindled his wrath against me. He counts me among his adversaries.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 His troops come on together, build a siege ramp against me, and camp around my tent.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 "He has put my brothers far from me. My acquaintances are wholly estranged from me.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 My relatives have gone away. My familiar friends have forgotten me.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 Those who dwell in my house, and my maids, count me for a stranger. I am a foreigner in their sight.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 I call to my servant, and he gives me no answer. I beg him with my mouth.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 My breath is offensive to my wife. I am loathsome to the children of my own mother.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Even young children despise me. If I arise, they speak against me.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 All my familiar friends abhor me. They whom I loved have turned against me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 My bones stick to my skin and to my flesh. I have escaped by the skin of my teeth.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 "Have pity on me, have pity on me, you my friends; for the hand of God has touched me.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Why do you persecute me as God, and are not satisfied with my flesh?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 "Oh that my words were now written. Oh that they were inscribed in a scroll.
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 That with an iron pen and lead they were engraved in the rock forever.
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 But as for me, I know that my Redeemer lives. In the end, he will stand upon the earth.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 After my skin is destroyed, then in my flesh shall I see God,
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Whom I, even I, shall see on my side. My eyes shall see, and not as a stranger. My heart is consumed within me.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 If you say, 'How we will persecute him, because the root of the matter is found in him.'
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 Be afraid of the sword, for wrath brings the punishments of the sword, that you may know there is a judgment."
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
