Job 17
1 "My spirit is consumed. My days are extinct, And the grave is ready for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Surely there are mockers with me. My eye dwells on their provocation.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 "Now give a pledge, be collateral for me with yourself. Who is there who will strike hands with me?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 For you have hidden their heart from understanding, Therefore you shall not exalt them.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 He who denounces his friends for a prey, Even the eyes of his children shall fail.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 "But he has made me a byword of the people. They spit in my face.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Upright men shall be astonished at this. The innocent shall stir up himself against the godless.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 Yet shall the righteous hold on his way. He who has clean hands shall grow stronger and stronger.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 But as for you all, come on now again; I shall not find a wise man among you.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My days are past, my plans are broken off, as are the thoughts of my heart.
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 They change the night into day, saying 'The light is near' in the presence of darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 If I have said to corruption, 'You are my father;' to the worm, 'My mother,' and 'my sister;'
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 where then is my hope? As for my hope, who shall see it?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
