< Exodus 4 >
1 Moses answered, "But, look, they will not believe me, nor listen to my voice; for they will say, 'God has not appeared to you.'"
Då svara Moses og tok so til ords: «Dei vil visst ikkje tru meg og ikkje lyda på meg, men berre segja at Herren ikkje hev synt seg for meg.»
2 Jehovah said to him, "What is that in your hand?" He said, "A staff."
«Kva er det du hev i handi?» spurde Herren. «Ein stav», svara han.
3 He said, "Throw it on the ground." He threw it on the ground, and it became a serpent; and Moses ran away from it.
«Kasta honom på jordi!» sagde Herren. So kasta Moses staven på jordi; då vart han til ein orm, og Moses rømde for honom.
4 Jehovah said to Moses, "Put forth your hand, and take it by the tail." He put forth his hand, and laid hold of it, and it became a staff in his hand.
«Rett ut handi og grip han i sporden!» sagde Herren. So rette han ut handi, og treiv ormen, og då vart han til ein stav att i handi hans.
5 "That they may believe that Jehovah, the God of their fathers, the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob, has appeared to you."
«No lyt dei vel tru, at Herren, fedreguden deira, hev synt seg for deg, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!»
6 Jehovah said furthermore to him, "Now put your hand inside your cloak." He put his hand inside his cloak, and when he took it out, look, his hand was leprous, as white as snow.
Og endå sagde Herren til honom: «Stikk handi di i barmen!» So stakk han handi i barmen, og drog henne ut att, og då han skulde sjå til, so var handi hans spilt og kvit som snø.
7 He said, "Put your hand inside your cloak again." He put his hand inside his cloak again, and when he took it out of his cloak, look, it had turned again as his other flesh.
Då sagde Herren: «Stikk handi di i barmen endå ein gong!» So stakk han handi i barmen, og då han drog henne ut or barmen, då var ho like god att, og hadde same liten som fyrr.
8 "It will happen, if they will neither believe you nor listen to the voice of the first sign, that they will believe the voice of the latter sign.
«Um dei no ikkje trur deg, og ikkje agtar på det fyrste teiknet, so trur dei då visst på det andre teiknet, » sagde Herren;
9 It will happen, if they will not believe even these two signs, neither listen to your voice, that you shall take of the water of the river, and pour it on the dry land. The water which you take out of the river will become blood on the dry land."
«men trur dei ikkje på noko av desse tvo teikni, og vil dei ikkje lyda på deg, so skal du taka vatn or elvi og ausa upp på turre marki; og vatnet som du tek or elvi, det skal verta til blod, med det same det kjem på marki.»
10 Moses said to Jehovah, "Please, Lord, I am not eloquent, neither before now, nor since you have spoken to your servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue."
Men Moses sagde til Herren: «Orsaka meg, Herre! Eg hev aldri vore nokon munnfør mann, korkje fyrr, eller sidan du tok til å tala med tenaren din; eg er både tungmælt, og eg er taugmælt.»
11 Jehovah said to him, "Who made man's mouth? Or who makes the mute, the deaf, the seeing, or the blind? Is it not I, God?
Då sagde Herren til honom: «Kven er det som gjev menneskja munnen? Og kven er det som gjer mållaus eller dauv eller klårsynt eller blind? Er ikkje det eg, Herren?
12 Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall speak."
Gakk no berre, og eg skal vera med munnen din og lære deg kva du skal tala.»
13 He said, "Oh, Lord, please send someone else."
«Å Herre, eg bed for meg!» svara Moses, «send heller ein annan med det bodet!»
14 The anger of Jehovah was kindled against Moses, and he said, "What about Aaron, your brother, the Levite? I know that he can speak well. Also, look, he comes forth to meet you. When he sees you, he will be glad in his heart.
Då vart Herren harm på Moses, og sagde: «Er ikkje Aron av Levi-ætti, bror din? Han, veit eg, kann tala. Og rett no kjem han og møter deg, og når han ser deg, so vert han hjarteleg glad.
15 You shall speak to him, and put the words in his mouth. I will be with your mouth, and with his mouth, and will teach you what you shall do.
Honom skal du tala til og leggja ordet i munnen hans, og eg skal signa både din munn og hans munn, og læra dykk kva de skal gjera.
16 He will be your spokesman to the people; and it will happen, that he will be to you a mouth, and you will be to him as God.
Han skal tala til folket for deg, og vera liksom munnen din, og du skal vera som ein Gud for honom.
17 You shall take this staff in your hand, with which you shall do the signs."
Og denne staven skal du hava i handi; den er det du skal gjera underi med.»
18 Moses went and returned to Jethro his father-in-law, and said to him, "Please let me go and return to my brothers who are in Egypt, and see whether they are still alive." Jethro said to Moses, "Go in peace."
So gjekk Moses, og då han kom heim att til Jetro, verfar sin, sagde han med honom: «Kjære deg, lat meg fara attende til skyldfolket mitt i Egyptarland, og sjå um dei liver endå.» Og Jetro svara: «Far i fred!»
19 Jehovah said to Moses in Midian, "Go, return into Egypt; for all the men who sought your life are dead."
I Midjan sagde Herren til Moses: «Tak no i veg, og far attende til Egyptarland! For no er dei burte alle dei som leita etter deg og vilde taka livet ditt.»
20 Moses took his wife and his sons, and set them on a donkey, and he returned to the land of Egypt. Moses took God's staff in his hand.
So tok Moses kona si og sønerne sine og sette deim på asnet, og for attende til Egyptarlandet; og gudsstaven hadde han i handi.
21 Jehovah said to Moses, "When you go back into Egypt, see that you do before Pharaoh all the wonders which I have put in your hand, but I will harden his heart and he will not let the people go.
Og Herren sagde til Moses: «Når du kjem attende til Egyptarland, so kom i hug at du gjer alle dei underi som eg hev lagt i henderne dine, so Farao ser på det. Men eg vil gjera honom strid i hugen, so han ikkje let folket fara.
22 You shall tell Pharaoh, 'Thus says Jehovah, Israel is my son, my firstborn,
Då skal du segja med Farao: «So segjer Herren: «Israel er son min, den eldste av sønerne mine.
23 and I have said to you, "Let my son go, that he may serve me;" and you have refused to let him go. Look, I will kill your son, your firstborn.'"
Og eg sagde til deg: «Lat son min fara, so han kann tena meg!» Men du vilde ikkje lata honom fara. Sjå difor vil eg no slå i hel din son, den eldste av sønerne dine.»»»
24 It happened on the way at a lodging place, that Jehovah met him and wanted to kill him.
Då dei var no på vegen komne, og hadde roa seg til natti, kom Herren yver honom og lest vilde drepa honom.
25 Then Zipporah took a flint, and cut off the foreskin of her son, and cast it at his feet; and she said, "Surely you are a bridegroom of blood to me."
Då tok Sippora ein kvass stein, og skar av huveholdet på son sin, og kasta det framfor føterne hans Moses, og sagde: «Du er meg ein blodbrudgom, du!»
26 So he let him alone. Then she said, "You are a bridegroom of blood," because of the circumcision.
So let han honom vera. Det var umskjeringi ho tenkte på, då ho sagde «blodbrudgom».
27 Jehovah said to Aaron, "Go into the wilderness to meet Moses." He went, and met him on God's mountain, and kissed him.
Og Herren sagde til Aron: «Gakk ut i øydemarki, so møter du Moses!» So gjekk han, og råka Moses innmed Gudsfjellet, og kysste honom.
28 Moses told Aaron all the words of Jehovah with which he had sent him, and all the signs with which he had instructed him.
Og Moses sagde med Aron kva ærend og ord Herren hadde sendt honom med, og kva teikn han hadde sett honom til å gjera.
29 Moses and Aaron went and gathered together all the elders of the children of Israel.
So gjekk Moses og Aron, og samla i hop alle dei øvste av Israels-folket.
30 Aaron spoke all the words which God had spoken to Moses, and did the signs in the sight of the people.
Og Aron bar fram alle dei ordi som Herren hadde tala til Moses, og gjorde teikni, so folket såg på det.
31 The people believed, and when they heard that God had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshiped.
Og folket trudde; og då dei høyrde at Herren var komen og vilde lydast til Israels-borni, og at han hadde set kva vande dei var i, so lagde dei seg på kne og bad.