Deuteronomy 9

1 Hear, Israel: you are to pass over the Jordan this day, to go in to dispossess nations greater and mightier than yourself, cities great and fortified up to the sky,

Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,

2 a people great and tall, the sons of the Anakim, whom you know, and of whom you have heard say, "Who can stand before the sons of Anak?"

et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?

3 Know therefore this day, that Jehovah your God is he who goes over before you as a devouring fire; he will destroy them, and he will bring them down before you: so you shall drive them out, and make them to perish quickly, as Jehovah has spoken to you.

Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.

4 Do not say in your heart, after Jehovah your God has thrust them out from before you, saying, "For my righteousness Jehovah has brought me in to possess this land"; because Jehovah drives them out before you because of the wickedness of these nations.

Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

5 Not for your righteousness, or for the uprightness of your heart, do you go in to possess their land; but for the wickedness of these nations Jehovah does drive them out from before you, and that he may establish the word which he swore to your fathers, to Abraham, to Isaac, and to Jacob.

Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

6 Know therefore, that Jehovah your God doesn't give you this good land to possess it for your righteousness; for you are a stiff-necked people.

Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

7 Remember, do not forget, how you provoked Jehovah your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Jehovah.

Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.

8 Also in Horeb you provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.

Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.

9 When I was gone up onto the mountain to receive the tablets of stone, even the tablets of the covenant which Jehovah made with you, then I stayed on the mountain forty days and forty nights; I neither ate bread nor drank water.

Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

10 Jehovah delivered to me the two tablets of stone written with the finger of God; and on them were all the words which Jehovah spoke with you on the mountain out of the midst of the fire in the day of the assembly.

Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.

11 It came to pass at the end of forty days and forty nights, that Jehovah gave me the two tablets of stone, even the tablets of the covenant.

Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.

12 Jehovah said to me, "Arise, get down quickly from here; for your people whom you have brought out of Egypt have corrupted themselves; they have quickly turned aside out of the way which I commanded them; they have made them a molten image."

Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.

13 Furthermore Jehovah spoke to me, saying, "I have seen this people, and look, it is a stiff-necked people:

Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.

14 let me alone, that I may destroy them, and blot out their name from under the sky; and I will make of you a nation mightier and greater than they."

La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.

15 So I turned and came down from the mountain, and the mountain was burning with fire: and the two tablets of the covenant were in my two hands.

Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.

16 I looked, and look, you had sinned against Jehovah your God; you had made yourselves a molten calf: you had turned aside quickly out of the way which Jehovah had commanded you.

Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.

17 I took hold of the two tablets, and cast them out of my two hands, and broke them before your eyes.

Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.

18 I fell down before Jehovah, as at the first, forty days and forty nights; I neither ate bread nor drank water; because of all your sin which you sinned, in doing that which was evil in the sight of Jehovah, to provoke him to anger.

Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

19 For I was afraid of the anger and hot displeasure, with which Jehovah was angry against you to destroy you. But Jehovah listened to me that time also.

For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.

20 Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.

Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.

21 I took your sin, the calf which you had made, and burnt it with fire, and stamped it, grinding it very small, until it was as fine as dust: and I cast its dust into the brook that descended out of the mountain.

Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.

22 At Taberah, and at Massah, and at Kibroth Hattaavah, you provoked Jehovah to wrath.

Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

23 When Jehovah sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you"; then you rebelled against the commandment of Jehovah your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.

Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

24 You have been rebellious against Jehovah from the day that I knew you.

Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.

25 So I fell down before Jehovah the forty days and forty nights that I fell down, because Jehovah had said he would destroy you.

Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

26 I prayed to God, and said, "Lord Jehovah, do not destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought out of Egypt with a mighty hand.

Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!

27 Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; do not look to the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,

Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,

28 lest the land you brought us out from say, 'Because Jehovah was not able to bring them into the land which he promised to them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.'

forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.

29 Yet they are your people and your inheritance, which you brought out by your great power and by your outstretched arm."

De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.