Acts 7
1 The high priest said, "Are these things so?"
Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
2 He said, "Brothers and fathers, listen. The God of glory appeared to our father Abraham, when he was in Mesopotamia, before he lived in Haran,
Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
3 and said to him, 'Go out from your land and from your relatives, and come into a land which I will show you.'
og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
4 Then he came out of the land of the Kasdim, and lived in Haran. From there, after his father died, he moved him into this land, where you are now living.
Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
5 He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when he still had no child.
men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
6 But God spoke in this way, 'His descendants will live as strangers in a foreign land, and that they will be slaves and mistreated, for four hundred years.
Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
7 But I will judge the nation to which they will be in bondage,' said God, 'and after that will they come out, and serve me in this place.'
Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
8 He gave him the covenant of circumcision. So Abraham became the father of Isaac, and circumcised him the eighth day. Isaac became the father of Jacob, and Jacob became the father of the twelve patriarchs.
Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
9 "The patriarchs, moved with jealousy against Joseph, sold him into Egypt; and God was with him,
Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
10 and delivered him out of all his afflictions, and gave him favor and wisdom before Pharaoh, king of Egypt. He made him governor over Egypt and all his house.
og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
11 Now a famine came over all the land of Egypt and Canaan, and great affliction, and our fathers found no food.
So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
12 But when Jacob heard that there was grain in Egypt, he sent out our fathers the first time.
Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
13 On the second time Joseph was made known to his brothers, and Joseph's family became known to Pharaoh.
Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
14 Then Joseph sent, and summoned Jacob, his father, and all his relatives, seventy-five souls.
Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
15 Jacob went down into Egypt, and he died, himself and our fathers,
Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
16 and they were brought back to Shechem, and placed in the tomb that Abraham bought for a price in silver from the children of Hamor in Shechem.
Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
17 "But as the time of the promise came close which God had made to Abraham, the people grew and multiplied in Egypt,
Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
18 until 'there arose a different king over Egypt, who did not know Joseph.'
alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
19 The same took advantage of our race, and mistreated our fathers, and forced them to throw out their babies, so that they would not stay alive.
Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
20 At that time Moses was born, and was exceedingly handsome. He was nourished three months in his father's house.
I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
21 When he was thrown out, Pharaoh's daughter took him up, and reared him as her own son.
Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
22 Moses was instructed in all the wisdom of the Egyptians. He was mighty in his words and works.
Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
23 But when he was forty years old, it came into his heart to visit his brothers, the children of Israel.
Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
24 Seeing one of them suffer wrong, he defended him, and avenged him who was oppressed, striking the Egyptian.
Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
25 He supposed that his brothers understood that God, by his hand, was giving them deliverance; but they did not understand.
Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
26 "The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Men, you are brothers. Why do you wrong one another?'
Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
27 But he who did his neighbor wrong pushed him away, saying, 'Who made you a ruler and a judge over us?
Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
28 Do you want to kill me, as you killed the Egyptian yesterday?'
Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
29 Moses fled at this saying, and became a stranger in the land of Midian, where he became the father of two sons.
Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
30 "When forty years were fulfilled, an angel appeared to him in the wilderness of Mount Sinai, in a flame of fire in a bush.
Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
31 When Moses saw it, he wondered at the sight. As he came close to see, a voice of the Lord came,
Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
32 'I am the God of your fathers, the God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob.' Moses trembled, and dared not look.
«Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
33 The Lord said to him, 'Take your sandals off of your feet, for the place where you stand is holy ground.
Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
34 I have surely seen the affliction of my people that is in Egypt, and have heard their groaning. I have come down to deliver them. Now come, I will send you to Egypt.'
Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
35 "This Moses, whom they refused, saying, 'Who made you a ruler and a judge?'—God has sent him as both a ruler and a deliverer by the hand of the angel who appeared to him in the bush.
Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
36 This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.
Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
37 This is that Moses, who said to the children of Israel, 'God will raise up a prophet for you from among your brothers, like me.'
Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
38 This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received words of life to give to us,
Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
39 to whom our fathers would not be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
40 saying to Aaron, 'Make us gods that will go before us, for as for this Moses, who led us out of the land of Egypt, we do not know what has become of him.'
«Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
41 They made a calf in those days, and brought a sacrifice to the idol, and rejoiced in the works of their hands.
Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
42 But God turned, and gave them over to worship the host of heaven, as it is written in the book of the prophets, 'Did you offer to me sacrifices and offerings forty years in the wilderness, O house of Israel?
Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
43 You took up the tabernacle of Moloch, and the star of your god Rephan, the images that you made to worship them. Therefore I will exile you beyond Babylon.'
Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
44 "Our fathers had the tabernacle of the testimony in the wilderness, even as he who spoke to Moses commanded him to make it according to the pattern that he had seen;
Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
45 which also our fathers, in their turn, brought in with Joshua when they entered into the possession of the nations, whom God drove out before the face of our fathers, to the days of David,
Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
46 who found favor in the sight of God, and asked to find a habitation for the God of Jacob.
Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
47 But Solomon built him a house.
Men Salomo bygde honom eit hus.
48 However, the Most High does not dwell in temples made with hands, as the prophet says,
Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
49 'Heaven is my throne, and the earth a footstool for my feet. What kind of house will you build me?' says the Lord; 'or what is the place of my rest?
«Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
50 Did not my hand make all these things?'
Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
51 "You stiff-necked and uncircumcised in heart and ears, you always resist the Holy Spirit. As your fathers did, so you do.
De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
52 Which of the prophets did not your fathers persecute? They killed those who foretold the coming of the Righteous One, of whom you have now become betrayers and murderers.
Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
53 You received the Law as it was ordained by angels, and did not keep it."
de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
54 Now when they heard these things, they were furious, and they ground their teeth at him.
Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
55 But he, being full of the Holy Spirit, looked up steadfastly into heaven, and saw the glory of God, and Jesus standing on the right hand of God.
Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
56 And he said, "Look, I see the heavens opened, and the Son of Man standing at the right hand of God."
Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
57 But they shouted out with a loud voice, and stopped their ears, and rushed at him with one accord.
Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
58 They threw him out of the city, and stoned him. The witnesses placed their garments at the feet of a young man named Saul.
Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
59 They stoned Stephen as he called out, saying, "Lord Jesus, receive my spirit."
Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
60 He kneeled down, and shouted out, "Lord, do not hold this sin against them." When he had said this, he fell asleep.
Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
